Et traust, tålmodig arbeid gjort av hundretusenvis av fagorganiserte og tusenvis av tillitsvalgte over mange, mange år har sørget for ordentlige arbeidsforhold og ordentlig betaling. Nå kjemper de den samme kampen mot EUs vikarbyrådirektiv.
Høyresida er ofte flinke til å finne på flotte ord for den samfunnsutviklinga de ønsker. «Fleksibilitet». «Dynamikk». «Frihet for individet». Felles for høyresidas hurraord er at de tildekker virkeligheten som ligger bak. «Fleksibiliteten» er i bunn og grunn eiernes og sjefenes mulighet til å slippe å forholde seg til godt organiserte arbeidere som står sammen om en sak. For ikke å snakke om det «dynamiske» i å kunne hente folk inn og ut av jobber, bryte opp naturlige kollektiv og ha billigere arbeidskraft tilgjengelig når en trenger det.
Et argument jeg hører fra høyresida i debatten om vikarbyrådirektivet er at flere faste ansettelser og mindre bruk av vikarer vil være til hinder for unge som vil inn på arbeidsmarkedet. Hørt slikt tull! Det trygge arbeidslivet i Norge, det som har medvirket til at ungdomsledigheten i Norge er lavere enn de aller fleste andre steder, skal altså brytes opp og erstattes med mer usikkerhet for å gi de unge «større muligheter».
Et annet argument for vikarbyrådirektivet er at det skal sørge for bedre arbeidsvilkår for vikarer. Det er ingen som er mot det. Men 1,3 millioner organiserte arbeidstakere er bekymret for at døra skal settes på vidt gap for uthuling av både arbeidsmiljøloven og muligheten til å begrense bruk av vikarer, og dermed begrense muligheten for fast jobb. Fast jobb gir deg trygghet. Fast jobb gir ekte frihet - friheten til å oppfylle boligdrømmen, få lån, leve uten stadig bekymring for neste måned eller neste år.
En ting er at Høyre synes et mer oppstykka arbeidsliv er flott. De er kapitalistenes parti. Men at Arbeiderpartiet egentlig skal ønske seg dette, har jeg problemer med å forstå. I valget mellom lojalitet til den markedsliberalistiske eliten i Brussel, og til de organiserte arbeiderne som stemmer rødgrønt nettopp fordi vi kjemper deres sak, burde jo valget være enkelt.
SV har stått på hele veien for et anstendig arbeidsliv. Vi har slåss gjennom ei vikarpakke som kommer til å styrke norsk arbeidsliv - og vikarene. Men vikarbyrådirektivet slåss vi mot. Vi står last og brast med LO, YS og Unio. Den tid er forbi der beslutninger i norsk arbeiderbevegelse kan tas ovenfra og ned. Grasrotopprøret i LO viser vitaliteten i norsk arbeiderbevegelse. Det bør venstresida på Stortinget følge godt med på. Og venstresida på Stortinget bør stemme deretter. Vi får se hva Arbeiderpartiet ender med å gjøre. I SV vet vi hvor vi står: På fagbevegelsens side.