Debatt

Det handler også om skolebygg

Kan skolenes fysiske utforming være en medvirkende årsak til økt uro og utagering?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Aftenposten 8. mai 2018 ble det referert til Utdanningsetatens årsrapport for 2017 om vold og trusler mot ansatte i Osloskolen. Av artikkelen går det fram at en stor andel av uønskede hendelser er knyttet til elever med spesialundervisning. Kan skolenes fysiske utforming være en medvirkende årsak til økt uro og utagerende atferd?

Prosjektarbeid om skolers utforming

Det siste året har vi gjennom et prosjektarbeid samlet informasjon om hva universell utforming kan innebære for elever med kognitive og sensoriske vansker. Slike vansker kan opptre ved en rekke tilstander. I vårt prosjekt er diagnosene ADHD, autisme og Tourettes syndrom brukt som eksempler.

Dagens lovverk har svakheter

Alle elever har ifølge opplæringsloven rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov.

Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om at offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Det vil si at alle skal kunne bruke skolebygg uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Byggteknisk forskrift stiller krav som skal sikre at personer med nedsatt bevegelse, syn og hørsel kan bruke skolebygg på tilnærmet samme måte som personer uten funksjonsnedsettelser. Men hva med den store gruppen elever som har nedsatt toleranse for sensoriske inntrykk som lyd, lys og synsinntrykk, slik blant annet elever med ADHD, autisme og Tourettes syndrom kan ha? Blir de ivaretatt når nye skoler planlegges og bygges? Deres behov er ikke ivaretatt gjennom detaljerte krav i lovverket. I dag er det byggherre og arkitekt som definerer hva som er godt nok. Vårt prosjektarbeid konkluderer med at elever med sensoriske vansker ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i nye skoleprosjekter fordi det mangler kunnskap om hvilke behov de har til det fysiske læringsmiljøet. Det mangler også kunnskap om hvilke konsekvenser det får når skolebygget ikke er tilpasset deres behov. Dette må det forskes videre på.

Gjelder ikke bare noen få

Forskning viser at ca. 3–5 prosent av elevene har ADHD, ca. 1 prosent har en autismespekterforstyrrelse og ca. 1 prosent har Tourettes syndrom. Elever med nedsatt hørsel, Downs syndrom, cerebral parese og utviklingshemming er andre eksempler på elever som kan ha utfordringer med lyd, lys og synsinntrykk. Verdens helseorganisasjon oppgir at 5–16 prosent av skolebarna opplever å ha sensoriske vansker i den grad at det virker negativt inn på dagligdagse aktiviteter. Til sammen gjelder dette mange elever, og temaet er derfor relevant for alle skoler.

Eksponering gjør vondt verre

Sensorisk overfølsomhet kan oppleves som en vedvarende belastning som aldri går bort. Denne type overfølsomhet blir ikke borte ved normal eksponering, og «tåletrening», med gradvis økende ubehag og stress, kan være direkte uheldig og forverre sensitiviteten. En kan altså ikke regne med at elever med slike utfordringer «venner seg til» omgivelser de reagerer negativt på.

Hva kan oppleves vanskelig?

Hjelpeapparatet, pedagoger, elever og pårørende har mange erfaringer. Store, åpne gulv og vindusflater kan være belastende. Synsinntrykk kan virke overveldende og ødelegge for konsentrasjon. Lyd kan oppleves som forstyrrende, plagsomt og i verste fall smertefullt. Stemmesurr og store ansamlinger av mennesker kan oppleves stressende. Lyder fra lysrør, prosjektorer og ventilasjonsanlegg som andre knapt registrerer, kan for noen bidra til konsentrasjonsvansker eller forårsake store frustrasjonsutbrudd. Det samme gjelder sterkt lys eller blinking i lysrør. Manglende muligheter for å kunne skjerme seg fra det som oppleves ubehagelig, kan bidra til en utfordrende skolehverdag.

Gode løsninger

Allerede ved valg av planløsning legges premissene for hvor godt skolen vil fungere. En planløsning som gjør det enkelt å finne fram, som legger til rette for gode lydforhold og som skaper gode læringsarealer, er en god start. Det bør være egne rom for elever som har behov for å trekke seg tilbake for å skjerme seg for inntrykk eller for å «hente seg inn igjen» etter å ha blitt overstimulert sensorisk. Mulighet for å regulere lysnivået og valg av utstyr som avgir minimalt med støy, er også eksempler på løsninger som kan bidra positivt for elever med sensoriske vansker.

Mer forskning nødvendig

Det er mange spørsmål knyttet til sensoriske vansker og det fysiske læringsmiljøet, og det er nødvendig med mer kunnskap, både forskningsbasert og erfaringsbasert. Hvor mange elever har egentlig slike vansker, og hvilke forhold ved det fysiske læringsmiljøet kan være særlig utfordrende for dem? Hvordan fungerer store, åpne læringsarealer for elever med disse vanskene? Hvordan fungerer utstrakt bruk av innvendige glassvegger? Hvordan kan utformingen av skolebygget redusere utfordringene disse elevene møter samtidig som andre elevers behov ivaretas? Kan det være sammenheng mellom skolens utforming og uønsket atferd? Vi oppfordrer myndigheter og fagmiljøer med ulik spisskompetanse samt relevante interesseorganisasjoner til å delta i det videre forsknings- og utredningsarbeidet.

Ta hensyn til elever med sensoriske vansker

Men forskning tar tid. Samtidig bygges det til enhver tid nye skoler i Norge. Det er nødvendig med økt bevissthet om hvorfor og hvordan det bør tas hensyn til elever med sensoriske vansker i nye skoleprosjekter. Dette kan komme både elevene det gjelder og deres medelever til gode.

Både for den enkelte og for samfunnet er det viktig at flest mulig av elevene når sitt potensiale. Selv om selve skolebygget bare er en av faktorene av betydning i denne sammenheng, er dette kanskje den faktoren det kan være enklest å påvirke når det likevel skal bygges en ny skole. Den samfunnsmessige kostnaden ved at elever ikke lærer det de faktisk har forutsetninger for, er så altfor stor.

Universell Utforming AS har utarbeidet rapporten «Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker», se www.universellutforming.org.

Mer fra: Debatt