– Dette er bare tull! Veteranpappaen slo i bordet så kaffen skvatt. Storøyde kikket vi bort på den pappafaglige storoksen for en slags fasit på lunsjens store tema.
Erna vil at vi skal ha flere barn, i hvert fall vi hvite med Eidsvoll-aner. Og hun har jo et poeng, fødselsraten er på vei ned. Og det ganske dramatisk. Forklaringene kan være mange. En amerikansk undersøkelse skylder på Netflix! Ja, at en episode til av siste seriedille faktisk frister mer enn et lite rundkast i bingen før natta. Tilbudene om underholdning er så mange at det går på menneskeheten løs. Før så la vi oss kanskje da hallodamen på NRK sa takk for i kveld og slukket lyset etter kveldens siste værmelding. Og da la vi oss sammen. Man stilte sånn sett i hvert fall til start, selv om man heller ikke pre-Netflix akkurat kunne påregne hanky-panky.
Trendene er ganske like over hele Vesten. Vi omgås mindre. Vi får kjærester seinere. Etablerer oss seinere. Og vi onanerer mye mer! Begge kjønn gjør det. Ta Japan, der var en tredjedel av alle mellom 18 og 34 jomfruer i 2005. Ti år etter var 43 prosent av alle i denne gruppa uten seksuell erfaring. Og da blir det færre barn. Men det fins én grunn til.
Kantiner er et godt sted. Rundt bordene samles folk på tvers av generasjoner, og her lærer vi hverandre på et vis å kjenne. Samtalene er ofte om hverdagslige, nære ting. Om mat, barn, TV-vaner. For det meste er det retningsløs pludring om ingenting. Men i alt dette ligger også innsikt i holdninger og mentalitet. Som stadig endres.
I vår lille bedrift vil det si at halvgamle menn med barn på vei ut av redet omgås unge, fremadstormende kvinner med barn på vei inn eller nyss utklekket. Denne uka var det ny innsikt å hente.
De unge diskuterte dette med å være borte fra barna. Den ene fremadstormende hadde hatt avlastning i helga, og hadde kanskje ikke helt klart å sette pris på fraværet fra barnet. Hun hadde jo prøvd å nyte friheten, men hadde ikke helt fått det til, virket det som. Det var da den kom, den nye regelen. Den nye tesen i foreldrerollelæren.
For det er ikke bare internett, TV-serier og runking som tvinger fødselsraten ned, kanskje er det også for mange selvpålagte forventninger og krav knytta til å få barn? For mye bevissthet, kunnskap og bekymring. For det er jo et paradoks at vi får færre barn når det aldri har blitt lagt bedre til rette for det fra storsamfunnet. Permisjoner, barnehager, oppfølging av gravide. Alt er på stell. Men nå fortalte 90-tallisten rundt lunsjbordet om den nye regelen som verserte på mammasider på internettet om at man ikke skulle være borte fra barnet sitt i flere timer ad gangen enn barnet var måneder gammelt.
Altså, tre måneder er lik maks tre timer separasjon, og så videre. Det er jo en mental tvangstrøye. Man kan skade barnet sitt! Og det vil man jo ikke. I en kultur så opptatt av sikkerhet og trygghet som vår, er mange kanskje livredde for å få barn. Så skjørt, så mange feil å gjøre i den perfekte kulturen av i dag. Så mange kilder til dårlig samvittighet. Så stor fallhøyde.
Det var da veteranen satte skapet på plass. Kan et barn virkelig få varige mén, et dårligere liv av noen timer eller dager borte fra «tilknytningsperson 1», som mor omtales som i den nye familielitteraturen? «Dette er bare tull», sa han, og la til at han sannsynligvis hadde tilbrakt for mye tid sammen med ungene. Fri fra hverandre, opphold hos besteforeldre eller andre, er snarere tvert imot bra for alle!
Nyt tida uten barn. Det er livsviktig. For hvis trendene fortsetter, skal de bo hjemme til de er 25. Det er mange timer.
PS! Bare sånn at ingen skal misforstå: Jeg vet selvsagt at statsministeren aldri har sagt og sikkert ikke ment at det bare er hvite nordmenn med Eidsvoll-aner som skal få flere barn.