ANNONSE
Regjeringen har en lite helhetlig kulturpolitikk på det flerkulturelle området, mener kronikkforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg fra åpningen av årets Melafestival. 	FOTO: TERJE BENDIKSBY/ NTB SCANPIX

Regjeringen har en lite helhetlig kulturpolitikk på det flerkulturelle området, mener kronikkforfatteren. Her er statsminister Erna Solberg fra åpningen av årets Melafestival. FOTO: TERJE BENDIKSBY/ NTB SCANPIX

Vis bildetekst

Det «folk flest» er opptatt av

Regjeringens kulturpolitikk på det flerkulturelle område er styrt av tilfeldigheter, og er ikke spesielt vellykket.

I disse dager krangles det om budsjett så julemarsipanen skvetter på Stortinget. I departementene forberedes budsjettvirkeligheten som kommer ut av det Stortinget til slutt vedtar. Og i underliggende etater som Norsk kulturråd og den øvrige kultur- og kunstnersektoren det samme. Men vi savner tydelige og langsiktige mål for kultur- og kunstpolitikk på det flerkulturelle området. Kulturpolitiske mål som bidrar til større forståelse og respekt mellom ulike grupper i samfunnet, og som tar på alvor de kunstneriske og kulturelle ressursene flyktninger og innvandrere kunne bidra med.

Forrige kulturmelding hadde utløpsdato 2014, så det er på høy tid det nå er bebudet en ny. Om vi skal dømme etter hva «folk flest» er opptatt av for tida, bør den nye meldingen fokusere på Det nye mangfoldige Norge; kulturelt og kunstnerisk mangfold, sameksistens og respekt for ulikhet, og hvordan vi skal komme bort fra splittelse og mistenkeliggjøring. Så langt har regjeringens og ministerens innsats ikke vært spesielt vellykket på dette feltet.

Før sist kulturmelding (2003: Kulturpolitikk fram mot 2014), var jeg med på å ta initiativ til en egen utredning på folkemusikk- og folkedansfeltet, nemlig Georg Arnestads «Om folkemusikk og folkedans i det senmoderne Norge» (Norsk kulturråd 2001). Dette arbeidet ga oppmerksomhet og retning for en sektor som fram til da ikke hadde vært et politikkområde i det hele tatt. Med Arnestad-utredningen ble sektoren del av den påfølgende kulturmeldingen, og fikk endelig politisk oppmerksomhet, blant annet med etablering av en nasjonal scene som ett konkret resultat. Denne sjangerutredningen var inspirert av et tilsvarende arbeid som ble gjort for jazz-sektoren noen år tidligere, som også ble viktig for utvikling og prioriteringer på jazzfeltet.

Nå er tida overmoden for å gi det såkalte flerkulturelle kunstområdet tilsvarende gjennomgang og oppmerksomhet. Allerede i 1993 fastslo Kjell Skyllstad hvor stor betydning eksponering for «innvandrernes egen kulturarv med hovedvekt på musikk og dans» har for å motvirke fordommer og formidle forståelse og toleranse, gjennom evalueringsrapporten av Rikskonsertenes prosjekt Klangrikt fellesskap. Man kan neppe si at denne erkjennelsen har hatt særlig gjenklang den politikken som drives i dag. Tvert imot virker ting styrt av tilfeldigheter og uten noe langsiktig perspektiv, uten erkjennelse av mulighetene denne sektoren gir både rent kunstnerisk og mellommenneskelig.

Kulturrådet leder nå det treårige forskningsprosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden», en av Norges hovedsatsinger i forbindelse med formannskapet i Nordisk ministerråd. Kulturrådet skal ifølge egen omtale av prosjektet arbeide med nordiske utfordringer og løsninger for inkludering, og skal dekke både det profesjonelle og frivillige kulturlivet. Så her ligger det virkelig til rette for å få laget en statusanalyse og visjonsdokument for den flerkulturelle sektoren.

Organisasjonen Samspill International Music Network, som har vært og som kunne vært et enda viktigere integrerende tiltak, har samtidig med at dette Nordiske prosjektet ble initiert fått melding om utfasing av støtten fra Kulturrådet, nesten 20 år etter oppstart. Samspill er utviklet til å bli en sentral interesseorganisasjon for internasjonale og flerkulturelle musikere i Norge, samt for norske utøvere som arbeider med ulike musikkuttrykk fra hele verden. Det er den eneste organisasjonen som daglig arbeider med å knytte nettverk mellom norske og internasjonale musikere og musikermiljøer, og som arbeider målrettet for å få inkludert flerkulturelle musikere som en naturlig del av det norske musikklivet. I disse dager er organisasjonen også aktiv over hele landet med prosjektet Musikk i mottak, der musikere som selv har vært flyktninger eller har flerkulturell bakgrunn holder workshops for barn og unge som bor på asylmottak – fra Risør i Agder til Sjøvegan i Troms.

Hva som gjør at Kulturrådet lander på å fase ut Samspill nettopp nå, når organisasjonen virkelig gjør storartet arbeid, er en gåte. Samtidig tildeler Kulturrådet sin ærespris for 2017 til Cosmopolites nestor Miloud Guiderk, noen var på høy tid og som ingen har problemer med å forstå. Institusjonen Cosmopolite har vært særdeles viktig i å bringe inn musikk fra alle kanter av kloden i norsk musikkliv, ofte mer på tross av enn hjulpet fram av målrettede kulturpolitiske virkemidler.

Samspill og Cosmopolite er bare to av en rekke aktører som på forskjellig vis arbeider med å styrke mangfoldet i norsk kunst- og kulturliv. I det som heter Mangfoldsnettverket finnes både Cosmopolite og Samspill sammen med Fargespill, Førdefestivalen, Interkultur, Kulturtanken, Lørenskog kulturhus, Mela, Oslo World, Stoppested Verden, Transform og TrAP – Transnational Arts Production, som alle arbeider for å for å styrke mangfoldet i norsk kulturliv. I tillegg kommer alle andre som arbeider på dette området, og også dem som burde men som fremdeles ikke har et flerkulturelt perspektiv på sine aktiviteter.

Men det finnes i dag ikke noe samordnet, helhetlig og målrettet kulturpolitikk på området. Dette til tross for flyktningkrise, sosial kontroll i ulike innvandrermiljø, økende mistenksomhet mellom ulike grupper i samfunnet og angst for annerledeshet. Det er derfor på høy tid at regjeringen og/ eller Kulturrådet tar initiativ til det grunnlagsdokumentet som foreløpig mangler for den nye kulturmeldingen. En utredning som ser på hele bredden i arbeidet som gjøres på dette området. Som kartlegger, evaluerer, utvikler mål og mening for en politikk og politiske virkemiddel. Målrettede tiltak som legger til rette for utvikling, sameksistens, respekt, samspill og glede i stedet for mistenksomhet og splittelse. Dette må skje i samarbeid med aktørene på feltet. Og så må det til de grader kontraproduktive varslede kuttet i Samspills lille budsjett reverseres slik at organisasjonen kan møte sitt 20-årsjubileet med fornyet styrke.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!