Debatt

Det finnes ingen ny olje

Slik kan gass fra Norge bidra til å løse et av de største klimaproblemene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Klimaendringene er her. Vi må handle. I alle land og i alle næringer og sektorer i samfunnet.

Oljenæringen er i stor omstilling. De største oljeselskapene går fra å være fokuserte oljeselskap til å bli brede energiselskap. Oljeselskapene er viktige drivere i utviklingen av fornybar energi. Franske Total er blant de fremste i verden på solenergi. Shell på bioenergi. Equinor på havvind. Det kan de gjøre fordi de har stor kompetanse og store inntekter fra olje og gass som investeres videre i fornybar energi. Og de kan gjøre det fordi de kjenner energimarkedet.

Vi kan ikke nå klimamålene uten at vi får til fangst og lagring av karbonutslipp. Også her går oljeselskapene foran. Her hjemme arbeider Equinor, Shell og Total for å etablere et karbonlager på bunnen av Nordsjøen.

Det aller største klimaproblemet er kull. Det er derfor svært positivt at Tyskland nylig bestemte seg for å stenge ned sine kullkraftverk fra 2038. Men som forbundskansler Angela Merkel sa under World Economic Forum: «Hvis vi slutter med kull, hvis vi slutter med atomkraft, så må vi fortelle folket ærlig at vi vil trenge mer gass». Slik kan gass fra Norge bidra til å løse et av de største klimaproblemene i Europa. På samme måte er gass nødvendig som back-up hvis det skal være mulig å bygge ut fornybar energi fra sol og vind. Menneskene må ha strøm også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.

Men også naturgass slipper ut klimagasser. Equinor arbeider derfor med å trekke klimagass ut av naturgassen, og lagre utslippene på havbunnen. Da blir naturgassen gjort om til hydrogen. Det eneste som slippes ut når hydrogen brennes er vanndamp. Det ble nylig presentert et stort prosjekt i Nord-England hvor gassen som går rundt til husene kan legges om til hydrogen.

Satsing på havvind, hydrogen fra naturgass og CO2-fangst og lagring vil også sikre og skape nye arbeidsplasser i Norge. Dette kan vi gjøre fordi vi har energiselskap i Norge med kompetanse, teknologi og vilje til å utvikle løsninger for framtidens lavutslippssamfunn.

Sol- og vindkraft, som i dag bare leverer rundt 2 prosent av verdens energibehov, kommer til å øke mye i årene framover. Men verdens befolkning øker med 80 millioner mennesker hvert år. Og alle vil leve bedre. Det vil øke behovet for energi. FNs klimapanel la nylig fram en alarmerende rapport om virkningene selv når temperaturen øker bare 1,5 grader fra før-industrielt nivå. Samtidig viste klimapanelets analyser at selv med de tiltakene verden må gjennomføre for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader, så må rundt ¼ av den energien som verden vil trenge i 2050 komme fra olje og gass.

I filosofien skilles det mellom viljen bak en handling og virkningen av en handling. De som foreslår å kutte oljevirksomheten i Norge har utvilsomt en sterk vilje til å gjøre noe for klimaet. Men betyr det at virkningen av å kutte oljeproduksjonen i Norge faktisk er godt for klimaet?

70 prosent av verdens gjenværende oljeressurser er tungolje. Norge har nesten bare lette oljekvaliteter. Det betyr at det slippes ut mindre klimagasser ved bruk av norsk olje enn ved bruk av det meste av den øvrige gjenværende oljen i verden. Det internasjonale energibyrået har beregnet at verden kan redusere klimagassutslippene fra olje med 25 prosent ved å skifte fra den oljen som har mest utslipp til den som har minst. Ifølge en rapport fra Rystad Energy har olje og gass fra Norge minst utslipp over livsløpet fra utvinning til sluttbruk, sammenlignet med olje og gass fra verdens 20 største produsentland. Når verden uansett vil bruke olje og gass, er det da bra eller dårlig for klimaet å kutte produksjonen i et av de landene som har lavest utslipp knyttet til sin olje og gass?

Norge står for rundt 2 prosent av oljeproduksjonen i verden. Norge betyr derfor svært lite for oljeproduksjonen. Men oljeproduksjonen betyr svært mye for velferden i Norge. Kutt i oljeproduksjonen i Norge ville fort blitt dekket opp ved økt produksjon i land som Kazakhstan, Nigeria eller Angola. Men da ville de også få de enorme inntektene som nå går til Ola og Kari Nordmann. Når verden uansett vil bruke olje og gass, og det som produseres i Norge har bedre miljøkvalitet enn i stort sett alle andre land, er det da klokt å gi fra seg de nesten 200.000 arbeidsplassene og de enorme inntektene som denne virksomheten gir?

Norge er helt avhengig av å utvikle nye næringer som i framtiden må ta mer ansvar for landets verdiskaping og sysselsetting. Det gjør vi ikke ved å flytte oljevirksomheten til andre land. Oljeindustrien er den fremste drivkraften for innovasjon i norsk næringsliv. Denne kunnskapen overføres til andre næringer, slik vi ser i teknologien for havvind og i havbasert fiskeoppdrett. Vi må ikke svekke fokuset på utviklingen av nye næringer fordi vi har oljen. Vi trenger mer av andre næringer. Men vi må heller ikke svekke fokuset på oljen fordi at vi også trenger andre næringer.

Så er jeg glad statsministeren har avlyst debatten om hva som skal være «den nye oljen». Det finnes ingen ny olje. Hver arbeidsplass i oljeutvinning har en verdiskaping som er 10 ganger så høy som verdiskapingen i fastlands-Norge. Når oljen er borte er disse inntektene borte. Da vil vi alle savne pengene sårt.

Mer fra: Debatt