Debatt

Det finnes ikke ett svar med to streker under

Usikkerhet om menneskeskapte utslipp bidrar til global oppvarming? Glem det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Forskere fra CICERO er medforfattere av en artikkel som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Nature Geoscience. Denne artikkelen viser at det kan være fysisk mulig å hindre global oppvarming over 1,5 grader celsius og tegner et litt mer optimistisk bilde enn andre rapporter av hvor sannsynlig det er at vi klarer den omfattende omstillingen fra en fossil- til en lavutslippsøkonomi.

Noen har misforstått denne artikkelen totalt, eller har ønsket å misforstå den dit hen at det er usikkerhet om hvorvidt menneskeskapte utslipp bidrar til global oppvarming. Det kan de bare glemme. Det finnes ingen holdepunkter i denne artikkelen for klimafornektere. Klimaforskere verden over er enige om at CO2-utslipp fra fossile brensler som kull, olje og gass og andre klimagasser fører til global oppvarming. Det er også enighet om at dersom vi fortsetter utslippene som i dag, er det stor sannsynlighet for at gjennomsnittstemperaturen på kloden øker med 4 grader celsius i forhold til førindustriell tid. Det vil innebære et gigantisk eksperiment med havnivåstigning, ekstremnedbør og flom i noen områder og hetebølge og tørke i andre områder. Hvordan ulike naturfenomener vil spille sammen overskuer vi ikke i dag.

Mens man i den forrige rapporten fra FNs klimapanel brukte modeller til å beregne temperaturøkningen fra førindustriell tid og fram til 2100, har forskerne i den nye studien i tillegg tatt høyde for den faktiske temperaturøkningen i 2015. Men hvor mye varmere har det blitt? Det finnes fire store klimasentre som beregner temperaturøkningen på kloden. Siden vi ikke kan måle temperaturen over absolutt alt, beregner man temperaturen i Arktis og over havet basert på de nærmeste termometrene. Det finnes forskjellige metoder for dette, noe som fører til at datasettene til de ulike sentrene gir litt forskjellig svar på spørsmålet om hvor mye varmere det er blitt. Forskerne valgte i denne studien å bruke samme datasett som Parisavtalen la til grunn der temperaturøkningen har vært lavere enn i de fleste andre datasett. (Det er snakk om forskjeller på om lag 0,2 grader.) Det bidro til at resultatet ble såpass forskjellig fra tidligere beregninger. Den siste beregningen viser at det kan ta ca. 20 år med dagens utslipp før den globale gjennomsnittstemperaturen er økt med 1,5 grader celsius, mens andre rapporter viser at vi har ca. 5 år igjen. Hadde de brukt et annet datasett i den nye studien, ville forskjellen blitt mindre. Dette illustrerer hvordan slike beregninger – og alle andre beregninger – er heftet med en viss usikkerhet.

I vitenskapelige artikler gjør forskerne greie for valg av forutsetninger, utgangspunkt og usikkerhet. Det gjør at andre forskere kan se dem i kortene og diskutere premissene for konklusjonene. Når det gjelder denne artikkelen går diskusjonen høyt – også blant forskerne på CICERO. Det er slik den frie forskningen skal være. Det stilles spørsmål ved valg av forutsetninger og påpekes at andre valg ville gitt andre resultater. Artikkelforfatterne har fulgt opp debatten med begrunnelser av valgene de har gjort. Nå skal FNs klimapanel gi ut en egen spesialrapport som grundigere belyser om det er fysisk mulig å unngå global oppvarming over 1,5 grader celsius. I dette arbeidet vil denne artikkelen inngå som ett av flere vitenskapelige arbeider som blir vurdert. Når rapporten er ferdig vil vi ha mer kunnskap om de fysiske klimaendringene og det er godt mulig at den artikkelen som jeg har omtalt her, vil være på den mest optimistiske siden. Men vi kommer ikke til å få en fasit og ett svar som vi kan sette to streker under.

Det er viktig å få en stadig bedre forståelse av hvordan klimaendringene faktisk skjer og hvordan naturen svarer på global oppvarming. Det gir oss kunnskap om hvordan vi kan tilpasse oss de klimaendringene vi ikke kan unngå og hvordan vi skal redusere utslippene for å begrense skadene så mye som mulig. Men selv om det er fysisk mulig å unngå global oppvarming over 1,5 grader celsius, er det per i dag politisk langt utenfor rekkevidde.

Parisavtalen fra 2015 sier at klimamålet er å unngå global oppvarming over 2 grader celsius og at vi skal tilstrebe at temperaturen ikke øker mer enn 1,5 grad. I forkant av selve toppmøtet i Paris hadde landene meldt inn de klimatiltakene de ønsket å gjennomføre. Dersom alle tiltak faktisk gjennomføres, er de anslått å være tilstrekkelige til å begrense global oppvarming ved slutten av dette århundret til 3–4 grader celsius – altså et stykke fra målet. Avtalen er bygd opp slik at den skal strammes til hvert femte år. Vi er altså bare helt i starten av en omfattende omstilling som skal avkarbonisere hele verdensøkonomien. Artikkelen fra Nature Geoscience rokker ikke ved dette og gir ingen grunn til å slappe av.

Mer fra: Debatt