Byrådet har uttrykt at de oppfatter at medvirkningsprosessen på Smestad er svært god. Slik vi oppfatter byrådet, mener de at en god medvirkningsprosess kan rettferdiggjøre en dramatisk ødelegging av et eksisterende bomiljø.
Ingen medvirkningsprosess i verden kan rettferdiggjøre at hjem rives for å bygge andre hjem. Dersom dette består som et premiss i Oslos byutvikling, vil det skape alvorlige konsekvenser for alle beboere i Oslo. Prosessen på Smestad er ikke primært kampen for å bevare et godt bomiljø lokalt, men for at Oslos beboere skal kunne bo trygt i sine hjem, så lenge de måtte ønske, uten trusler om at kommunen planlegger riving.
Et annet interessant forhold, er uttalelsene til Morten Wasstøl, avdelingsdirektør for byutvikling i Plan og bygningsetaten, i Aftenposten 24. juni: Morten Wasstøl «understreker at de jobber utfra det som er politisk bestemt: At kommuneplanen utpeker Smestad som utviklingsområde.– For dem som ikke ønsker slik utvikling, men vil bevare Smestad som det er, så er det selvsagt krevende. Hvordan skal man kunne medvirke til noe man ikke ønsker, sier han. (…) – Men hvis premisset er at man ikke vil følge opp det som er vedtatt i kommuneplanen, så har ikke det synet fått gjennomslag, sier Wasstøl.»
Wasstøl sier med andre ord at de som vil bevare bomiljøet, ikke får medvirke. Dette bekrefter vår erfaring med samspillsprosessen så langt, som på ingen måte kan sies å ha gitt reell medvirkning for dem som ønsker å bevare bomiljøet og hjemmet sitt.
Vi stiller spørsmål ved hvordan Byrådet kan la prosessen på Smestad fortsette. Å rive hjem for å bygge hjem er uakseptabelt. Når det nå også bekreftes at de som ønsker å bevare bomiljøet ikke får reelt medvirke, minner dette mistenkelig om prosesser i land vi helst ikke vil sammenlikne oss med, og er alt annet enn en menneskelig byutvikling. Medvirkningen er kun for dem som er enige i byrådets mål om å bygge by på Smestad. Det er et udemokratisk og unorsk prinsipp som ikke bør ligge til grunn for utviklingen av Oslo.