Nyheter

Det blir ekstra viktig å slå ring rundt fagbevegelsen i 2017!

Stortingsvalget 2017 nærmer seg med stormskritt og ut i fra dagens meningsmålinger er det fremdeles ganske usikkert om hvilken side av norsk politikk som vil komme seirende ut. For oss på venstresiden blir kommende Stortingsvalg et veivalg, hvor vi må ta makten tilbake!

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
For oss på venstresiden forblir atter en gang fagbevegelsen som en viktig kamp- og forsvarsbevegelse for folk flest til et regjeringsskifte nå i 2017, som den alltid har vært. Det er likevel hjerteskjærende å se at alt det arbeidere og folk flest har bygd opp gjennom årenes kamp, svette og innsats raseres av den sittende regjeringen. Europa har i løpes av de siste tiårene dramatisk beveget seg bort fra sine velferdsideer som gratis helse og utdanning, fellesskap og et inkluderende samfunn, hvor solidariteten med verdens fattige- og undertrykte, og mot privatisering, store forskjeller blant folk og knusing av fagbevegelsen har stått sterkt.
Amerikaniseringen påvirker utviklingen i Europa dramatisk. Dette har gjenspeilet seg i Norge med den blåblå regjeringen. Alt det norske arbeiderbevegelsen har kjempet for i over 100 år- og som har dannet grunnlaget for vår trygge velferdsstat dreide seg ikke om å stjele mest mulig fra arbeidsgiverne og fra de mest privilegerte. Den kampen folk flest har kjempet for i over hundre år har dreid seg først og fremst om våres grunnleggende rettigheter som mennesker.

Vår trygghet er truet
Velferdsstaten vår er under press, privatiseringen har høyeste prioritet på regjeringens agenda. For hver eneste dag som går når arbeidsledigheten seg til nye høyder og samtidig øker forskjellene blant folk. Mens dette skjer stikker de som har finansiert Høyres og Frps valgkamper med 20 milliarder i skattelette.  Aller mest går det ut over mange av oss unge som nå kanskje er ferdig med utdanning og vil etablere oss i arbeids- og boligmarkedet. Vi står overfor en diger arbeidsledighet og har du et fremmed navn og ikke-etnisk norsk bakgrunn har du 50 % mindre sjans på å bli innkalt til intervju. Boligprisene er lenger ikke i samsvar med den inntekt folk har.

Midt opp en så kritisk periode landet befinner seg i nå, tyder lite på at høyresiden i det har "nye løsninger og bedre ideer" som Høyre brukte som sitt slagord under valgkampen, til å snu denne negative trenden. Ei heller er de interessert i å høre på hva andre i Stortinget har å si. Det har vist seg tydelig at høyresiden har gjort noe helt annet enn det de har lovet. Det er helt klart at bare noen år med høyrestyrt Norge er nok til å knuse mye av det arbeiderbevegelsen har kjempet for i 100 år.
I de ulike streikene som har funnet sted har regjeringen alltid valgt å undergrave og redusere fagbevegelsens makt og betydning i samfunnet, mens antall medlemmer i LO har økt. Blant dem er det flere unge som nå har innsett hvor viktig det er å være organisert når deres bedrift velger å si opp tariffavtalen. De har innsett hvor viktig en sterk fagbevegelse er for å kunne oppnå et bedre samfunn med trygghet og for et anstendig og inkluderende arbeidsliv.

Fremdeles blir flyktningene brukt som et politisk spillekort
Om vi ikke ønsker å se flere barn ligge døde og druknet langs strendene er vi nødt til å holde grensene åpne, dette gjelder ikke bare Norge, men hele det europeiske kontinentet. Dessverre bruker høyresiden fortsatt flyktningene som et politisk kort for å rettferdiggjøre sine kutt i blant annet bistand. Kutt både her og der er ikke annet enn å kompensere og dekke over det de har brukt på skattelettelser. Bistandspengene er først og fremst ment for å bygge opp sivilsamfunn og med det hindre fremtidige flyktningstrømmer, så man kan si at politikken deres virker mot sin uttalte hensikt.

I vanskelige tider har det blitt en trend å sende fakturaen til de svakere stilte i samfunnet, mens de mest privilegerte rømmer med store gevinster. Erna og co snakker om hvor mye skade velferdsstaten vil få om de ikke omlegger statsbudsjettet på områder som bistand, velferd og aspekter som angår flyktninger, men det å gi de aller rikeste milliarder av kroner i skattelette og samtidig privatisere mye av det offentlige, skader visst ikke velferdsstaten. Ingen må glemme at det var vanlige arbeidsfolk som bygde opp vår velferdsstat, ikke de med mentaliteten til Erna og co.

Vi må styrke den internasjonale solidaritet
Internasjonal solidaritet er en av bærebjelkene i arbeiderbevegelsen gjennom historien til idag. Som en samfunnsengasjert SV-politiker vil jeg ut i valgkampen og gjøre internasjonal solidaritet som en fanesak. Vi opplever vår tids største humanitære krise etter andre verdenskrig og samtidig har Afrika sin verste tørke på 50 år og flere titalls millioner av mennesker står overfor hungersnød. Venstresiden i Latin-Amerika er i disse dager under sterkt angrep fra alle kanter. Den elitestyrte høyresiden på kontinentet med støtte fra USA forsøker å gjøre alt mulig for å få Latin Amerika til sin gamle versjon.

Valget 2017 blir et viktig veivalg for oss alle som fremdeles har troen på at man kan oppnå en bedre verden for alle gjennom å styrke den internasjonale solidaritet, som er av arbeiderbevegelsens kjerneverdier. Det blir særdeles viktig at vi på venstresiden mobiliserer bredt og samtidig gjør våre grunnleggende ideer til fanesaker. I en verden hvor forskjellene blant folk øker dramatisk, klimaforandringene nå på alvor begynner å slå til, kriger som har skapt bølger av flyktninger og hvor og ikke minst hvordan velferden til vanlige folk knuses. Våre ideer har aldri vært viktigere enn før.
Solidariteten styrker vår tillit til hverandre som mennesker. Det er den mest effektive måten å gi hverandre en støttende hånd på. Den er legger rase, religion, sosioøkonomiske bakgrunn, pass og landegrensene til side og minner oss selv på det å stå opp for hverandre -- for menneskeheten. Den splitter oss ikke, men knytter oss sammen! Og alt som knytter oss mennesker sammen er det som skaper fred og legger grunnlaget for en framtid fylt av håp.

Vi må styrke vårt samhold med fagbevegelsen

Vi i venstresiden kan være medlem og aktiv i ulike partier og til dels ha ulike meninger også, til tider kan vi diskutere og debattere med hverandre. Men er det et sted vi møtes under et felles tak, så er det fagbevegelsen. Den er knytter oss sammen og gjør den om til høyresidens største hindring for deres politiske gjennomslag. Hver eneste dag vi drar til jobb må vi gjøre oss bevisste på hvor viktig fagbevegelsen er for vår trygghet og velferd. Generasjonene som kjempet for dagens samfunn er nå gamle og på vei ut. Med det blir ekstra viktig at vi unge viderefører kampen og engasjementet til å forvare alt det tidligere generasjonene har kjempet for. Samtidig må vi arbeide videre til å styrke vår kollektive bevissthet til å svare på kommende utfordringer og problemer. Det blir ekstra viktig å ta en prat med andre du kjenner som ikke er fagorganisert, fordi mange vil om de blir spurt! 

Mer fra: Nyheter