Han trenger ikke gjøre det. Det er ikke noe nytt i norsk økonomi som tilsier renteheving nå. Usikkerheten er stor. Det er ikke press i økonomien. Boligprisene har stabilisert seg. Ledigheten et fortsatt stor. Det beste ville ha vært om sentralbanksjefen ventet med å trå til.
De siste årene har det nesten vært gratis å låne penger når vi tar rentefradraget med i beregningen. Nå kan det være slutt. Det er i så fall første gang på sju år at Norges Bank tar renta et trinn opp. Privatbankene vil følge etter. For landet er renteøkning et lyspunkt. Det betyr at Norges Bank tror at de gode tidene er kommet for å bli. For folk med banklån er renteøkning en lyseslukker. Lånet blir dyrere. Et boliglån på 3,5 millioner kroner vil med en rente i privatbankene på om lag 4 prosent koste oss 52.500 koner mer i året, enn med dagens rente. Trøsten får være at det er en god stund til vi er der.
Høyere rente rammer blindt og urettferdig. Renteøkninger straffer alltid folk med middels og lave inntekter. Folk som har råd til å ha penger i banken, tjener på det. Og bankene tjener fett på renteøkningen. Alle bankhjerter gleder seg nå som renta skal opp. Det vil ikke gå mange timene før kundene mottar de første varslene om renteøkning på boliglån. Varsel om økning i innskuddsrenta kommer ikke like raskt.
Sentralbanksjef Øystein Olsen er heldigvis en nøktern mann. Han vil gå skrittvis fram. De private bankøkonomenes rop om hyppige renteøkninger de neste årene, tror jeg han vil overse. Bankøkonomene snakker for sin egen syke mor, eller egen bank for å si det slik.
Norges Bank bestemmer hva renta skal være i forhold til landets økonomiske situasjon til enhver tid. Hensynet til inflasjonen, kronekursen, produksjonen og sysselsettingen er avgjørende. Dessuten er det viktig hva våre viktigste handelspartnere bestemmer. En tidligere sentralbanksjef fortalte meg at det egentlig ikke var han som bestemte renta her i landet. Det var det hans kolleger i økonomisk mektigere land enn Norge som gjorde. Norge er ikke medlem av EU og eurosonen. Likevel er det en myte å tro at vi har full nasjonal råderett over rentepolitikken. Når rentene stiger på kontinentet, i Storbritannia og USA, smitter det over på Norge.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Rentepolitikken kan være et effektivt virkemiddel mot dramatiske omveltninger i økonomien. Under finanskrisen i 2008 ble renta brukt som førstelinjeforsvaret i kampen for å holde sysselsettingen oppe. Norges Bank satte renta ned. Finansminister Kristin Halvorsen trakk «gullkortet» for å redde bankene, og hun pøste på med oljepenger for å holde hjula i gang. Det var vellykket. Norge slapp heldig fra finanskrisen. Regjeringen Stoltenberg ble gjenvalgt.
I normale økonomiske tider er et stabilt og moderat rentenivå det beste for innbyggerne og for landets økonomiske utvikling. I de «gylne 60-åra» lå Norges Banks rente på om lag 3,5 prosent. I de mer urolige 70-åra svingte den mellom 4,5 og 7 prosent. I de dramatiske tidene på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet med bankkrise hoppet Norges Banks rente i været. Privatbankenes rente fulgte etter med en voldsom økning. I 1987 og 1988 var boliglånsrenta på over 16 prosent. I 1990 og 1991 var den 14 prosent. Det var en vond og vanskelig tid for nordmenn flest.
Norges Bank nøyer seg normalt med å heve sin rente 0,5 prosentpoeng av gangen. SSB tror at renta skal opp med 1,5 prosentpoeng innen utgangen av 2021. Ekspertene kan ikke i dag vite hvor renta hopper i åra som kommer. Å spå hva renta blir liggende på i 2021 er en risikosport på linje med å spå utfallet av valget det året.
Verden er blitt mer farlig og uforutsigbar. Donald Trumps handelskriger med Kina og andre land kan utløse en verdensomspennende krise som også vil ramme Norge. Et nytt oljeprisfall vil ryste vår oljeavhengige økonomi. Kanskje må renta ned og ikke opp om få år. Vi får feste sikkerhetsbeltene å håpe på det beste.
Uansett må befolkningen innstille seg på at det blir dyrere å leve i tida framover. Det er nemlig ikke bare renta som skal opp. Tørkesommeren har sendt strømprisen til værs som om det var en månerakett. Privatbilistene må belage seg på rekordhøye bensinpriser. Bompengeringene vokser opp som paddehatter over hele landet. Kollektivreisene blir dyrere.
Ennå har vi til gode å se statsbudsjettet. Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen har lovet et stramt budsjett. Det vil ramme økonomien til folk flest. For er det noe vi kan være sikker på med Solberg-regjeringen, er det at den vil skjerme store formuer og høye inntekter mot kutt.