Som alle veit, er det ikke snakk om innvandring, det er snakk om flyktninger og asylsøkere. Innvandrere kommer fra EØS/EU-land, der vi alle kan bevege oss fritt, men det er altså noe annet enn asylsøkere som har flyktet fra krig. Men Frp ser seg tjent med innvandringsordet, det tar seg vel bedre ut enn å si nei til flyktninger.
AP bryr seg ikke med å oppklare forskjellen, de inntar Frp´s premisser og språk. De sitter på Politisk Kvarter og hyler om at jeg er den strengeste. Men skjønner man noe med termen "innvandringsliberal" som AP er då redd for? Skjønner partiet da hvorfor folk er såkalt "innvandringsliberale"? Jeg tror ikke det. Jeg tror det for veldig mange handler om noe annet, det handler om å oppfylle grunnleggende etiske krav, som alle menneskers verd som individer, som ikke å gjøre enkeltmennesker usynlig ved å dytte dem inn i ei gruppe som er "de andre", eller det handler rett og slett den etiske fordringen formulert av teologen og filosofen Løgstrup:
"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej."
Så er det ulike måter å imøtekomme den fordringen på. Hjelp i nærområdene er jo retorisk populært, men hvor er den praktiske driven? Og det er naturligvis fritt fram å mene at det er naivt å ta en sånn fordring alvorlig, godhetstyrannisk etc., etc. Da må man naturligvis også ta i betraktning muligheten for at det er en selv som en dag kan oppleve å være en det ikke er regningssvarende å hjelpe.
Uansett, om AP ikke skjønner at det er dette det handler om for veldig mange, også blant deres egne velgere, er det lite sannsynlig at de ser det 30-tallet partisekretæren mener må være minimum.