Designet for å forføre

Automatspill er designet på en nærmest perfekt måte for å utløse intens spilling hos sårbare personer. For å beskytte sårbare personer er regulering av disse spillenes strukturelle egenskaper en absolutt nødvendighet.

Sett in penger. Lyd. Lys. Start. Spinn. Tap. Lyd. Lys. Start. Spinn. Vinn. Fanfare. Lyd. Lys. Start. Spinn. Tap. Gjenta.

Automatspill har som sjanger perfeksjonert kunsten å få spillere til å spille bare litt til. Enten de er på Narvesen, på et casino i Las Vegas, på nettsidene til Norsk Tipping eller en av deres utenlandske konkurrenter, så virker spillene etter samme grunnleggende prinsipp. Du satser penger, symboler snurrer på skjermen, og mange nok like symboler langs en gevinstlinje gir premie.  Der disse automatene tidligere var enkle hjulspill med én gevinstlinje sentralt og hvor symbolene var klassiske 7-tall, kirsebær og bjeller, lar de moderne variantene deg spille på flere titalls gevinstlinjer samtidig. De tematiske innpakningene er også varierte nok til å dekke de fleste tenkelige personlige preferanser. Liker du konditorvarer, søte dyr, Elvis eller Game of Thrones så finnes det en automat for deg. Hvert nettcasino har hundrevis av varianter, men det er hovedsakelig innpakningen som varierer.

Alle spillene har det til felles at de deler ut gevinster etter såkalt variabel ratio forsterkningsskjema. Gevinstene kommer her med ujevne mellomrom. I en sekvens kan du vinne en rekke ganger på rad, mens i en annen kan du spille titalls ganger uten gevinst. Dette er en svært potent mekanisme, som signaliserer at bare du fortsetter å spille så kommer premien før eller siden. Har du tapt er det dumt å gi seg når du vet at gevinsten er ett steg nærmere, selv om du ikke vet hvor lenge du må holde på når du får den.

Hjernen lures til å tro at den vinner

Denne måten å dele ut gevinster på kommer i følge med såkalte «tap forkledd som gevinster», hvor automaten etter et spill forteller deg at du har vunnet, men hvor gevinsten du sitter igjen med er mindre enn innsatsen slik at du i realiteten har tapt. Dette er mulig fordi moderne automatspill oppfordrer til bruk av flere samtidige gevinstlinjer, hvor hver linje er et lodd med en pris, og hvor den samlede prisen da ofte vil være høyere enn gevinst på en enkeltlinje. Forskning tyder på at disse hendelsene for mange virker like sterkt som faktiske gevinster og dermed kan virke som en pådriver for videre spilling.

 Utenpå disse gevinstegenskapene legges lag av lyd og animasjoner som er laget for å dra spilleren inn i en behagelig sone, hvor kritisk tenkning kobles ut og hvor et rutinepreget handlingsmønster tar over. Start et spill, se symbolene fare over skjermen, få utfallet. Gjenta. Hver trekning tar bare noen få sekunder, og neste runde settes i gang umiddelbart. Der mange nok tenker at det er drømmen om de store gevinstene som driver automatspillerne er realiteten at de fleste som spiller er helt klare over at de holder på med et tapsprosjekt. Forskningen på området viser at for mange spillere er fasen hvor symbolene snurrer over skjermen vel så aktiverende og interessant som øyeblikket en får vite om en har vunnet eller tapt. Det kan altså være selve trekningen, støttet opp av en rytmisk og nærmest hypnotisk audiovisuell innpakning, som driver spillingen videre like mye som håpet om å vinne penger.

For spilleren er flere områder i hjernen aktivert. Amygdala signaliserer at opplevelsen er behagelig, mens hippocampus bidrar til å huske alt om opplevelsen – hvor den fant sted og hvilke lyder og bilder som fulgte med. I hjernens frontallapper sitter områder som bidrar til kritisk tenkning og hjelper med å avgjøre hvorvidt en skal spille videre eller heller fokusere på andre mål. Men over tid endres involveringen fra områdene. Har du en gang vunnet en stor gevinst og fått en euforisk opplevelse av dette kan lydene og lysene som fulgte med den gangen i seg selv være nok til å gi en positiv opplevelse i fremtiden, uavhengig av utfall. Og mens områdene for kritisk tenkning vil være aktivert de første gangene en spiller, vil automatspillenes repetitive natur hvor du raskt går igjennom hundrevis av trekninger gjøre at systemene for å vurdere hvorvidt du skal spille eller ikke kobles ut. I stedet etableres vaner og rutiner hvor hjernen kjører på autopilot. Det er slik du kommer i «sonen», hvor det er lett å miste perspektiv både på hvor mye tid og penger som har gått med.

Noen hjerner er mer utsatte enn andre

Akkurat som vi mennesker varierer i vår høyde og vekt, varierer det også hvordan disse systemene for belønning, hukommelse og kritisk evaluering involveres. Noen reagerer sterkere på belønning enn andre, og enkelte har høyere aktivering av kritisk vurdering enn andre. Dette gjør at noen personer er ekstra sårbare for å over tid utvikle et problematisk forhold til automatspillene og måten disse maskinene er designet. Denne sårbarheten handler ikke om sykdom, om dårlig moral eller lav intelligens, men om normal variasjon av hjernens fungering. Derfor vil de fleste som spiller kunne ha et balansert og fint forhold til det automatspillene tilbyr. Avkobling, underholdning og kanskje håpet om å en dag vinne jackpoten. Og derfor vil en mindre gruppe av spillere være sårbare for å utvikle problemer til spillene som over tid kan være katastrofale. Tilfellene med oppløste familier, manglende evne til å fungere i jobb og bunnløs gjeld er mange.

Vi trenger beskyttelsesmekanismer

I sum er automatspill designet på en nærmest perfekt måte for å utløse intens spilling hos sårbare personer. Derfor trengs det rammer for hva som kan tilbys innenfor dette markedet. Å ha obligatoriske grenser for hvor lenge en person kan spille i strekk, hvor mye som kan satses per spill, og kanskje viktigst, hvor mye en person kan tape innenfor en periode er fornuftig. Norsk Tipping, som er eneste regulerte aktør for denne type spill i Norge, har slike mekanismer. Deres utenlandske konkurrenter har det ikke. Spillene ser like ut på overflaten, men ansvarlighetsverktøyene som ikke er umiddelbart synlige er av helt avgjørende betydning. I utformingen av Norges pengespillpolitikk bør regulering av slike mekanismer vektes tungt. Å beskytte sårbare personer må trumfe ønsket om inntjening til gode formål.

 


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!