For dem som er mest opptatt av papiropplag, framstår ikke Dagsavisen-familien som en vinner i dag. Kikker man i stedet på rekkevidde og antall lesere, våger jeg å si at vi gjennom digital vekst har mangedoblet vårt potensial for å lykkes i det lange løp.
Ja, jeg vet at mange opplever at avisene er i overkant flinke til å forklare egne tall positivt, og det er sikkert rart å vri en offisiell opplagsnedgang på 1756 eksemplarer for Dagsavisen 695 eksemplarer for Rogalands Avis for 2017 til en gledelig nyhet i 2018. Likevel er det faktisk slik tilfellet er for Mediehuset Dagsavisen. Jeg innser at det krever en forklaring.
Vi har lagt bak oss et godt økonomisk år, med over tre millioner kroner i samlet driftsoverskudd i Dagsavisen og Rogalands Avis, og klarer oss med 14 millioner mindre i pressestøtte enn i 2013. Det er jeg glad for. Samtidig har vi fått til en prosentvis økning i digital trafikk og total leserrekkevidde som få kan måle seg med. Mange flere leser vår journalistikk nå enn på lenge.
Mediehuset Dagsavisens rekkevidde er økt totalt, på papir, nett og mobil, fra 149.000 til 156.000 daglige lesere i siste lesertallsmåling fra Mediebedriftenes landsforening (MBL). Rent digitalt viser våre tall at vi har vokst enda mer. Antall månedlige sidevisninger har økt smått utrolige åtte ganger, fra én million i januar 2015 til 8,5 millioner i januar 2018. I dette bildet er vi ubeskjedne nok til å sammenligne oss litt med VG, som også faller på papir, men opplever bedre økonomi gjennom massiv suksess på digitale flater.
En pressemelding fra MBL viser at totalopplaget for aviser tilsluttet MBL og Landslaget for lokalaviser (LLA) økte med 0,7 prosent fra 2016 til 2017. 105 av 226 titler (46 prosent) fikk opplagsvekst i 2017, en høyere andel enn året før. Det er første gang at det rene digitalopplaget er større enn andelen rene papirabonnement. Papiropplaget sank med 6,4 prosent og digitalopplaget økte tilsvarende med 8,7 prosent. Dagsavisen-familien er altså en del av det førstnevnte fallet, men er først i 2018 klare til å ta del i det sistnevnte.
Vi innser nemlig vi at vi er kommet kortere enn andre i å erobre betalende digitale abonnenter, og dermed også godkjent opplagstall, av den nettrafikken. Her har spesielt Amedia-konsernet, med over 60 lokalaviser, vært veldig dyktige. Det er grunnen til at Bergensavisen (BA) er dagens store opplagsvinner, med 16 prosent vekst i godkjent opplag i 2017. For oss har altså ikke digitalveksten gitt utslag på opplagstallet for 2017, men det regner vi med skjer i 2018.
Dagsavisen hadde i mange år en digital posisjon som nisjeaviser som Vårt Land og Klassekampen, med rundt ti tusen unike brukere per dag. Vi har derfor søkt tilbake til den posisjonen som vi mener Arbeiderbladet, vår forgjenger, ville hatt i det samme markedet, en posisjon som også minner om BAs, bare at vi er til stede i andre byer, Oslo, Drammen, Moss, Fredrikstad og Stavanger. Nå har Dagsavisen-familien, i kombinasjonen av lokalt, nasjonalt og internasjonalt innhold, gjenerobret en mye større posisjon, og besøkes daglig av over 100.000 unike brukere. Mange dager er vi ti ganger så store som de andre nisjeavisene. På veien har vi i rekkevidde klart å ta igjen BA, Amedias største nettavis, noe som for få år siden virket nærmest utenkelig.
Da mener jeg at grunnlaget er lagt for å lykkes digitalt, og at vi nå kan ta det samme steget som for eksempel Amedia-avisene tok langt tidligere enn oss. Derfor lanserte vi 1. mars en offensiv plussmodell eller brukerbetaling, slik en rekke andre aviser allerede har gjort. For første gang jobber vi aktivt med å erobre nye abonnenter gjennom vår digitale journalistikk. Allerede har vi vekst i antall betalende abonnenter målt mot samme periode i fjor, og vi forventer faktisk økning også i godkjent opplag når opplagstallene offentliggjøres om ett år.
Dagsavisen-familien har vært gjennom store endringer fra et dødsdømt utgangspunkt, og dere kan tro meg på at vi har grunn til å være mer optimistiske enn før, tross dagens opplagstall. Det er nemlig ikke lenger papiropplaget som bestemmer vår suksess. Langt viktigere er det at vi har trygg økonomisk drift, klarer oss med mindre pressestøtte og når flere mennesker enn vi har gjort på mange år. Kanskje aller mest gledelig er det at det er Dagsavisens meningsjournalistikk og skarpe analyser som leses av flest, noen av dem av mange hundre tusen mennesker. At vi her har klart å få tilbake en påvirkning som Arbeiderbladet hadde på sitt største, mener jeg ikke er viktig bare for oss, men for hele den offentlige samtalen.