Kjære Bettina Lindgren, jeg setter pris på at du og andre engasjerer dere i saken om den nye pleiepengeordningen (9.11). Jeg er glad for å få innspill og tilbakemeldinger, og som mamma selv har jeg stor forståelse for at det er beintøft å leve med alvorlig syke barn.
Du spør hvorfor jeg lyver fra talerstolen i spørretimen i Stortinget. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Jeg er opptatt av å få frem både hvorfor vi endret pleiepengeordningen, og hvordan den nye ordningen er. Tidligere var nåløyet for å komme inn under pleiepengeordningen svært trangt. Reglene i den gamle ordningen var nemlig svært strenge og kompliserte. Man måtte ha barn som ikke har varig sykdom, foreldre gikk ut og inn av ordningen, det var lite forutsigbart, mange skjønnsvurderinger, og det var ulik praksis landet rundt. Faren for forskjellsbehandling var til dels stor. Den viktigste grunnen til at vi la om ordningen er altså at den gjennom mange år har blitt kritisert fra flere hold – ikke minst av familier som opplevde at de ikke fikk den hjelpen de trengte. Jeg mener regelverket i den nye ordningen gjør den lettere å forstå for både brukerne og saksbehandlerne i NAV. Det øker forutsigbarheten og likebehandlingen.
Av debatten som har vært den siste tiden kan man få inntrykk av at omleggingen er en sparereform. Det er den definitivt ikke. Vi bruker mer enn en halv milliard kroner ekstra for at om lag 9000 flere familier skal få pleiepenger. Det betyr at budsjettet dobles. Vi innfører også en unntaksbestemmelse, som betyr at det kan gis forlengelse - uten tidsbegrensning - når dagkontoen på inntil fem år er brukt opp. En overgangsordning for dem som per i dag får pleiepenger etter unntaksbestemmelsen om svært alvorlig progredierende sykdom er også på plass – de får pleiepenger etter gammel ordning fram til barnet fyller 18 år.
La meg også understreke et poeng som mange misforstår. Alle pleiepengemottakere starter med den nye ordningen på nytt. Det vil si at retten til full dagkonto (1300 dager) gjelder for alle, uavhengig av om familien i dag mottar eller tidligere har mottatt pleiepenger. 1300 dager svarer til fem år hvis pleiepenger tas ut sammenhengende. Familiene kan altså få fem nye år, eller opptil 10 år med gradert ytelse – per barn, etter at nåværende vedtak om pleiepenger går ut. Gjennomsnittlig uttak i dag er om lag 40 dager.
Du har helt rett i at jeg både fra Stortingets talerstol og i andre sammenhenger har sagt at en av svakhetene ved den gamle ordningen var at foreldre gikk inn og ut av den, men at færre vil gjøre det med ny ordning. Samtidig trekker jeg frem som positivt ved den nye ordningen at den gir foreldre en fleksibel dagkonto man kan ta ut pleiepenger fra i periodene det trengs. Jeg oppfatter at du tolker dette som om man også med den nye ordningen, på samme måte som tidligere, står i fare for å gå uforholdsmessig mye inn og ut av ordningen. Du spør hva jeg egentlig mener, og sier du er forvirret.
La meg prøve å forklare. Fordi kriteriene for å få pleiepenger i den gamle ordningen var så strenge, ble mange foreldre kastet inn og ut av ordningen. Da var kravet blant annet at barnet måtte ha livstruende eller svært alvorlig sykdom, og varig sykdom var kun inne i svært snevre unntakstilfeller. I den nye ordningen inkluderer vi varig syke barn fullt og helt, og lemper på det strenge sykdomskravet. Det er nå tilstrekkelig at barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Ergo vil mange foreldre ikke falle inn og ut av ordningen som tidligere. Når jeg samtidig sier at det er positivt at foreldre med den nye ordningen får en fleksibel dagskonto, er det fordi den nye ordningen gjør det lettere for foreldre å kombinere pleieoppgaver med delvis arbeid. Muligheten for gradering er utvidet, noe som gir foreldrene sjansen til å jobbe mer hvis barnet har bedre perioder. Foreldrene faller ikke ut av ordningen - som de kanskje ville gjort med den gamle ordningen - men kan bruke av dagskontoen når barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det sikrer både trygghet og fleksibilitet.
Du hevder jeg ikke har dekning for å si at aldersgrensen i den nye ordningen heves generelt, fra 12 til 18 år, og at dette er en forbedring. Det jeg sa i Stortinget var at man tidligere ikke hadde rett til pleiepenger etter at barnet fylte 12 år – hvis barnet var innlagt på institusjon. Det går frem av Stortingets referat. Jeg står for det jeg sa, og mener det er en klar forbedring at foreldre nå får muligheten til å pleie barn over 12 år i institusjon.
Du skriver i tillegg at begge foreldrene også tidligere kunne motta pleiepenger ved svært alvorlig sykdom hos barnet. Det er riktig, men forskjellen er at foreldrene nå kan motta pleiepenger samtidig - ved behov. Tidligere var kravet for samtidig uttak at barnet var livstruende, eller svært alvorlig sykt.
Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver. Det kommer regjeringen tilbake til.