Asylsøkere vekker interesse i befolkningen når de er i bevegelse: inn i Norge, ut i en kommune eller ut av landet. Livet på asylmottak er sjelden kontroversielt, det er en midlertidig løsning i en vanskelig livssituasjon. De heldige har kortvarig opphold på mottak, andre tilbringer mange år av livet sitt der. Caritas Norge etterlyser en større bevissthet rundt de nedslående forholdene folk lever under på asylmottak. Vi trenger politisk vilje til å gi asylsøkere verdige liv på asylmottak.
«Tilbudet til asylsøkere skal ikke i seg selv være motiverende for å søke asyl i Norge». Dette er ett av utgangspunktene Berge-utvalget fikk i utarbeidelsen av NOUen «I velferdsstatens venterom» (2011). Selv om denne rapporten ikke er ny, virker det som at slik signalpolitikk fortsatt er bærende for rammevilkårene som gis til drift av asylmottak. Formuleringen over er ukontroversiell, men resultatet har blitt at nordiske land nærmest konkurrerer i å ikke la sin asylpolitikk skille seg ut positivt. Å bruke asylmottak som et allmennpreventivt virkemiddel, for å få færre asylsøkere, er uverdig og effekten er i beste fall diskutabel.
Som en av flere frivillige organisasjoner, har Caritas Norge aktiviteter i asylmottak. Gjennom våre kurs og aktiviteter møter vi beboerne i hverdagssituasjoner. Vi er generelt bekymret for levekårene blant asylsøkere på mottak. Vi ser at mange sliter med dårlig psykisk helse. At mange er frustrerte og sinte over de forhold de lever under, og vi ser apati og likegyldighet. Vi ser til og med sult. Forholdene er opplagt verst blant dem som lever årevis på asylmottak på grunn av uavklart identitet eller andre individuelle årsaker. Våre aktivitetstilbud er kanskje noen timers lindring i en ellers nedslående hverdag.
Caritas Norge er ikke alene om å påpeke dårlige levekår for asylsøkere.
Nylig opplyste NRK om at myndighetene ikke har oversikt over forekomstene av selvmord på asylmottak. Det er et tydelig signal fra makthaverne om at menneskeverdet til disse ikke står øverst på den politiske agendaen. Lengeværende på mottak er i en spesielt sårbar situasjon. «Jeg har etter hvert skjønt at jeg er den eneste som bryr seg om meg», sier Mahamoud til NRK. Men Utlendingsdirektoratet (UDI) bør bry seg om Mahamoud. Det er UDI som har ansvar for asylsøkernes fysiske og psykiske helse.
Myndighetene har generelt lite oversikt over psykisk uhelse blant asylsøkere. Psykisk helse blir ikke tilfredsstillende kartlagt og depresjon er sannsynligvis svært vanlig. FAFO har dokumentert at asylsøkere opplever ufrihet og avmakt på asylmottak. Ventetiden er belastende fordi den oppleves som uforutsigbar og man har lite kontroll og styring over egen hverdag.
Voksne beboere på et ordinært asylmottak får 2500 kroner i månedlig støtte. Caritas Norge er enige med NOAS når de skriver at beboere på asylmottak lever i fattigdom. En studie av asylsøkeres erfaring med mat i asylmottak foretatt av OsloMet viser at mange asylsøkere opplever sult. 44 prosent av utvalget opplever å være sultne på asylmottak, og 20 prosent av barnefamiliene opplever at barna deres sulter. Forskerne bak studien antyder at dette kan være et brudd på menneskerettighetene, nemlig retten til mat. For å forebygge at norske asylmottak skal skille seg positivt ut blant våre nordiske naboland, virker den politiske viljen til å bedre forholdene fraværende.
Som et resultat av dårlige rammevilkår for drift av asylmottak, har en viktig aktør flagget ut. «Det er ikke mulig å drive videre innenfor økonomiske forsvarlige rammer», melder Norsk Folkehjelp, som med det avvikler virksomheten sin på Dikemark asylmottak. Varsellampene burde blinke på justisminister Tor Mikkel Waras kontor. Hva med asylmottakene som fortsetter driften under de rammevilkår Norsk Folkehjelp ikke mener er verdige?
Asylinstituttet skal tilby beskyttelse til mennesker på flukt. I dag fremstår norske asylmottak også som institusjoner til skrekk og advarsel, langt under en standard vi ellers forventer i den norske velferdsstaten.