Før første dag på jobb etter at ferien var over hadde tre samtaler falt døde til jorden. Hadde jeg sett noe av «Narcos» sesong tre? Eh, nei.
Er virkelig «Side om side» blitt morsom i sin femte sesong? Aner ikke.
Og nei, jeg har ikke sett «Helt Perfekt» på lenge, så den referansen til Jørn Hoel-episoden tok jeg ikke. Sånn er det blitt. Som anmelder ser jeg mer TV enn de aller fleste. Men det er nesten umulig å få snakket om det.
«Hysj, ikke si noe!» og «Nei, den har jeg ikke sett ennå» er blitt det nye «Seinfeld var lite bra i går!». Det føles som en mannsalder siden vi psykoanalyserte Tony Soprano i lunsjen.
Det mektige massemediet fjernsyn er knapt den store fellesopplevelsen lenger, for så fragmenterte er vi blitt. Alt kan sees når det passer, og det passer visst stadig dårligere for oss å se program når de faktisk går.
I 1990 tømte «Twin Peaks» bygatene. I forrige uke gikk finalen av 2017-utgaven uten noe oppstyr. Denne sommeren kom og forsvant de gode Netflix-seriene «Glow» og «Ozark» uten mye blest. Det var i hvert fall ingen som sa noe. Lista over serier som hadde fortjent mer ståhei er blitt lang. Jeg sier bare «Rectify», «The Young Pope», og «Wolf Hall», hallo.
Vi har ikke tid til å dvele ved en god serie. Det kommer noe nytt og spennende hele tida. På uvante steder. I går begynte britiske «The State», en rykende fersk, kritikerrost serie om IS-rekruttering av britiske muslimer – på nisjekanalen National Geographic.
Når vi ikke ser det samme lenger – hva er det å snakke om da? Trump? Været? Følelser? Hvordan vi, gulp, egentlig har det?
TV er blitt virkelighetsflukt uten fellesskapet. Kanalene bestemmer ikke lenger hva og når vi ser. Vi konsumerer og siler underholdning etter egen timeplan og personlige preferanser. De unge har visst slutta helt med gamlis-TV.
TV-nasjonen Norge har fortsatt Dagsrevyen, gullrekka og lørdagsunderholdningen. Vi ser norsk drama i flokk på søndag, men NRK kan ikke ta milliontall for gitt lenger. Forrige fredag valgte nesten 400.000 å se Norge spille landskamp på TVNorge, midt i gullrekka. «Nytt på nytt» fikk sitt laveste seertall på 17 år. Og konkurransen om beste sendetid vil bare bli tøffere.
Nå lages det over 450 dramaserier i året bare i USA. Netflix lager drama for 50 milliarder kroner – dette året. Giganten kaster bort en formue på mye dårlig. Men selv en misfornøyd Netflix-kunde som surfer rundt etter noe å se, er én seer mindre på en TV-kanal.
Livet blir ikke lettere for TV-direktørene nå som Netflix har begynt å kjøpe opp britisk krim og feelgood – nettopp de seriene NRK har hatt råd til, og lokket til seg en halv million seere med.
NRK kan lage en og annen dramaserie for 70–80 millioner kroner, dyrebare penger som skal sikre oss nasjonale fellesskapsopplevelser på skjerm. Til nå har NRK vist seg oppgaven voksen. I høst kommer NRK med krimserien «Monster». I januar starter NRK Dramas «Hjemmebane», en historie om livet og fotballen på lokalt plan på Vestlandet – en fortelling med klassisk, gjenkjennelige norsk ramme. Så får vi håpe at storserien er mer enn duftlysdrama som «Himmelblå».
På TV 2 kommer thrilleren «Grenseland» i november. Før det byr Viaplay på «Okkupert» sesong 2. TVNorge har skrekkjulekalenderen «Jul i Blodfjell». TV3 byr mer «Aber Bergen», og på nyheten «Melk», en godt laget og morsom dramakomedie av og med Julia Schacht og Ragnhild Myntevik som nybakte alenemødre. Den fortjener å bli høstens snakkis. NRK satser på mer berserkhumor i «Vikingane» sesong 2. Førstesesongen ligger på Netflix, om du ikke fikk sett den i fjor.
Den norske TV-høsten består av komedie, krim og spenning, det mest publikumsvennlige TV som finnes. En stor norsk samtidsfortelling mangler derimot fullstendig.
I høstflommen av nye serier er det mye som høres veldig bra ut. Neil Jordan har laget thrilleren «Riviera» (TV 2 Sumo). I dag lanserer HBO Nordic «The Deuce», den nye til «The Wire»-skaper David Simon. Selveste David Fincher («House of Cards») har laget FBI-krimmen «Mindhunter». Sesong to av Netflix-hitene «Stranger Things» og «The Crown» kommer i høst. NRK har den tyske storsatsingen «Babylon Berlin» på lager.
Dette skal bli fint å se. Da har jeg i hvert fall fått nevnt det.