Kontakten mellom kultur- og reiselivsnæringen er fortsatt vanskelig for mange. Men ikke over alt. Peer Gynt-spelet på Gålå skaper verdier for over 60 millioner kroner i regionen, takket være mye godt samarbeid. FOTO: BÅRD GUNDERSEN/PEER GYNT

Vis bildetekst
Foto:

Den vanskelige kulturreisen

Fortsatt sitter som oftest reiselivsnæringen og kulturnæringen på hver sine tuer. Hvordan skal man få dem til å starte en lønnsom dannelsereise?

Det håper den nye samarbeidsrådet for kultur- og reiseliv, som ble oppnevnt i fjor, å ha noen svar på i sin ferske innspillsrapport. Den ble overlevert regjeringen denne uka, i forbindelse med utarbeidelsen av den nye strategien for kultur og reiseliv. Rapportens medlemmer påpeker, ikke uventet, at mange aktører innen kunst, kultur, matbransjen, reiseliv og kreative næringer ikke (aner) kjenner hverandre som del av samme verdikjede. En undersøkelse blant 36 festivaler i Møre og Romsdal viser for eksempel at bare tre av dem hadde et «godt og tett» samarbeid med reisenæringen på et strategisk nivå. De fleste samarbeidet «lite» eller «ikke i det hele tatt». Selv om de hadde turister som målgruppe! Andre steder stenger kulturattraksjonene ned – akkurat når turistene lander.

Les også: Har vi bærekraftig turistvekst i Norge?

Derfor haster det med et samlivskurs. Bytter vi ut termen «turister» med «besøkende» eller «publikum», er det ikke vanskelig å se at sektorene har store felles interesser. Turistene trenger kulturattraksjoner som gir interessante opplevelser og skaper reiselyst. Kulturarrangørene og -institusjonene trenger gode barer, restauranter, overnattingsmuligheter og transport for å tilby et attraktivt produkt (ja, sublime kulturopplevelser kan faktisk også kalles et «produkt»). Da ville man kunne få dobbelt effekt ut av – de alltid for knappe – markedsføringsmidlene. Og ikke minst ofte en kompetansetilførsel som kan løfte ens eget perspektiv, attraksjonsverdi og (kultur)tilbud kraftig.
  
Og ikke minst kan det løfte inntjeningen. For eksempel brakte Peer Gynt-spelet på Gålå om lag 14.300 tilreisende til Gudbrandsdalen, som ikke ville vært i regionen uten arrangementet. Hver av dem beregnes å ha generert en regional verdiskaping på 4182 kroner per døgn, mens arrangørs kjøp av varer og tjenester anslås til 9,7 millioner kroner. Den totale verdiskapingen i regionen vurderes til hele 60 millioner. Det beviser at det lønner deg å samarbeide. En som ser spelet, kan dessuten fristes til å bli en ekstra dag for å gå på tur, eller utforske andre kulturattraksjoner. De må til gjengjeld være åpne! Og mulige å finne fram til, uten å måtte leke detektiv.

Les også: Kulturturisme verdt 14 milliarder

I et større perspektiv er det viktig at kulturnasjonen Norge gjøres langt mer tilgjengelig – og ikke minst attraktivt – både for et nasjonalt og internasjonalt publikum. Kulturturismen er også en bærebjelke i utviklingen av en mer vital, økonomisk bærekraftig helårsturisme i og til Norge. Kulturturistene er de mest innbringende, har høyest døgnforbruk og blir lengst. I motsetning til masseturister på snapshotstopp, med ildrødt miljøavtrykk. Derfor haster det med å identifisere faktorene som kan bidra til å øke omfanget, kvaliteten og tilgjengeligheten på kulturbaserte reiselivsprodukter.

Samarbeidsrådet foreslår derfor blant annet:
• Å opprette næringsklynger på ulike nivåer, også nasjonalt. Fremme helhetlig attraksjonsutvikling gjennom bedre samarbeid på tvers av sektorer.

• Omgjøre og utvide rammene til dagens filminsentivordning til å bli en automatisk refusjonsordning under Finansdepartementet. Opptakssteder som inspirerer til reiselyst, må kobles til helhetlig attraksjonsutvikling for å konverters til faktiske reiser.

• Kunst, kultur og matopplevelser bør synliggjøres langt bedre i reiselivsprofileringen av Norge, spesielt fra Innovasjon Norges side. De bør også utarbeide en egen strategi og handlingsplan for kulturturisme. Det bør utformes et offentlig anbud med formål å utvikle kunnskapsgrunnlaget for kulturturisten og -turismen, for å identifisere drivere for ulike nisjer av globale kulturturister og suksessfulle kulturreisemål.

• Fokus på å høyne kvaliteten på kulturopplevelser- og attraksjoner, for å tilfredsstille den økende gruppen av kresne internasjonale kulturturister. Også innen matturisme.

• Åpne for større grad av mer aktivt eierskap og offentlig-privat samarbeid, og øke graden av private investeringer i kultur(turisme) relaterte virksomheter. Det betinger at man må ha mulighet for å ta ut avkastning. Evaluering og justering av gjeldende støtteordninger. 

• Mange tilreisende møter stengte kulturdører. Rådet foreslår derfor blant annet å etablere et tre til femårs program for ti pilotprosjekt, for å se hvordan man kan gjøre kulturattraksjoner i Norge mer og lettere tilgjengelige for alle, gjennom utvidede åpningstider, bedre tilgjengelighet, språk, med mer. 

• Å utvikle virkemiddelapparatet og fakta- og kunnskapsgrunnlaget om kulturturisme, blant annet gjennom å styrke forskningsmidlene på feltet. Ifølge Forskningsrådets oversikt er de samlede investeringene av forskningsmidler innen media/kultur og reiseliv/ varehandel på mellom 0 og 1 prosent av potten på 4,3 milliarder kroner. Innovasjon Norge, Forskningsrådets og SIVAs har for lite kunnskap om feltet, og såkalte «næringsnøytrale virkemidler» er i dag for dårlig tilrettelagt og lite tilgjengelige for kultur- og reiselivsbedrifter.
Samarbeidsrådet består av 17 medlemmer med bakgrunn fra kultur-og reiseliv.


nye meninger meninger Reiseliv reise

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!