Debatt

Den usexy løsningen for rusfeltet

Folk dør av nåla i kombinasjon med piller og alkohol. For å få folk vekk fra sprøytene som dreper må vi få dem inn i behandling, jobbe med dem, og ikke slippe dem før de er klare. Ikke like sexy som skarpe kronikker om cannabis-legalisering, men sant.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
På trykk i klassekampen 13.09.2016.
Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, skriver den 6. september 2016 om rusdebatten. Ungdomspartiene, og etter hvert moderpartiene, hevder at norsk narkotikapolitikk er feilslått. Beviset på dette er mange overdosedødsfall. Løsningene de presenterer er heroinassistert behandling, legalisering av cannabis og utdeling av flere benzodiasepiner og opioider. Mange dødsfall er et tegn på noe er galt, men hva er det egentlig problemet og hva må gjøres, og hva er de riktige tiltakene? Legalisering av cannabis har, som Braanen skriver, lite med denne debatten å gjøre. Heroinassistert behandling kan få en liten gruppe som bor i nærheten av klinikken og som har falt ut av all annen behandling inn i ordnede rammer. Oppsøkende behandling med buprenorfin eller metadon er bedre tilpasset norske demografiske forhold og mer kostnadseffektivt.
De som dør av nåla dør når de skyter opiater i kombinasjon med alkohol og benzodiasepiner. Vi vet når. Folk bruker ikke sprøyter når de er i behandling, nesten uavhengig av type behandling. De dør før, etter, eller når de bryter behandlingen. Mange står utenfor som burde vært i behandling. Om vi klarer å nå disse brukerne, og gi de plass i behandling kan det forhindre at sprøytekulturen går i arv til yngre brukergrupper. For å komme inn i behandling i dag må brukeren få en henvendelse til sykehuset fra fastlegen sin for så å møte opp til flere samtaler der for rettighetsvurdering. Mange faller ut allerede her, og mange avvises. Det er ikke bra. Det er ikke slik at folk lyver på seg et rusproblem for å få dra på institusjon. Så utrolig morsomt er det ikke å måke i et fjøs og dele intime traumer i terapigrupper.
I Portugal har de etablert kommisjoner som kaller inn folk som er tatt med narkotika til vurdering om de trenger behandling eller annen oppfølging. De sendes deretter raskt til en institusjon ved behov. Hjemme lager vi barrierer for behandling – samtidig som vi bøtelegger for bruk- og besittelse. Fattigfolk sliter med å betale bøtene i årevis etter de har vært i behandling, samtidig som de overlates til seg selv. Eller eventuelt et hospits fordi vi ikke bygger ut ettervern. Syv av ti ruspasienter sier de mangler ettervern. Å sende narkomane som har sluttet med dop til et hospits i byen med mange tusen i gjeld går dårlig. Staten må ta et utvidet ansvar for brukerne og finansiere utbygging av ettervern som henger sammen med behandlingen.
Vi trenger trygg, faglig og brukerorientert styring tilpasset behovene på feltet. Vi må legge fra oss idéen om politisk symboltunge enkeltsaker eller sexy overskrifter, og løfte feltet med å gjøre strategisk gode veivalg og tiltak. Få flere inn i behandling, øke kapasiteten, bygge ut ettervernet og slutte å sette folk i gjeld. 

Mer fra: Debatt