Poenget her er dette: En slik holdning til politiet er ikke registrert før, oppsummerer den lokale politistasjonssjefen. Og legg merke til: I Oslo melder politiet at høstens skolestart har vært mer preget av vold på skolene enn noen gang tidligere.
Hva skyldes denne voldsøkningen? Mitt svar er uhemmet frihet.
Og jeg utdyper svaret mitt slik: Vi lever i en periode der den rådende politiske ideologien heter "liberalisme", en gammel politisk samfunnsøkonomisk retning som kan knyttes til filosofen Adam Smith. Denne ideologien hviler på tankegods fra opplysningstiden på 1700-tallet. Et sentralt poeng innen liberalismen er betoning av mennesket som et positivt fornuftsvesen og det enkelte menneskets frihet. En frihet som ikke skal være belemret med grenser, men bidra til at mennesket får realisert det beste i seg selv. Fra midten av 1980-tallet sørget Kåre Willoch i godt tospann med Gro Harlem Brundtland for å innføre liberalismen i vårt politiske system. Liberalismen avløste tanken om fellesskap og markerte oppsigelse av fellesskapstenkning og solidaritet. Autoriteten til læreren, lensmannen og presten ble borte. I 2017 dominerer liberalismen norsk forvaltning, og den gjennomsyrer lovgivningen. Våre tradisjonelle autoriteter er fjernet gjennom en styrt og målrettet, politisk prosess. Samtidig er liberalismen er blitt paret med økonomisk velstand, og det fysiske slitet er avløst av rasjonelle arbeidsmetoder. I tillegg har informasjonsteknologien gjort mange av arbeidsoppgavene lettere.
Hva er så konsekvensen av liberalismen i vår tid, en periode som også er preget av at landegrensene er opphevet og avløst av globalisering?
Fritid er et begrep som er fylt med innhold for mange av oss. Mange bruker fritiden til bokstavelig talt å styrke seg selv. Det har vokst frem et mylder av ulike fritidsklubber for dem som bokstavelig talt vil dyrke seg selv – sin egen fysikk. Mange trener kampsport i ulike utgaver der målet er å utvikle størst mulig skadepotensiale. Kniver og slåsshansker selges mer eller mindre fritt. Min påstand er at vi har fått et forrået samfunn. Jeg leter etter årsaker til denne utviklingen. Jeg antyder mulige årsaker, men jeg savner konkrete fakta som kan bidra til forklaring – og oppklaring. Finnes det nasjonale, forskningsbaserte data som kan brukes for å se om det er en sammenheng mellom voldsbruk og kampsport? Så langt har jeg ikke kunnet lese noen forskningsrapporter om dette temaet.
I denne konteksten inngår også et mediemangfold, også det uten nasjonale grenser. Dette er en konsekvens av den tekniske utviklingen. Hver og en kan ha sin egen parabolantenne og se hva en ønsker etter eget forgodtbefinnende. Det er ingen som sensurerer voldsfilmene lenger.
Tilbake står nå en politimann som representant for nok en autoritet eller om du vil, institusjon, som de unge gir blaffen i. Min påstand er som følger: Han vil ikke kunne rokke ved samfunnsutviklingen. Som representant for politiet må han bare konstatere at respekten for denne institusjonen er fordunstet.
Et sentralt poeng innen liberalismen er som nevnt betoning av mennesket som et positivt fornuftsvesen og den enkeltes frihet. Politistasjonssjef Ole Hortemo har i beste mening orientert formannskapet i Kristiansand om økningen i voldsbruken i sitt lokalsamfunn. Jeg vil anta at han har ønsket å advare mot konsekvensene av et forrået samfunn tuftet på en ideologi om mest mulig frihet.
Mitt spørsmål er derfor: Har liberalismen i all sin hang til krav om frihet utspilt sin rolle? Må vi innse at alle ikke kan leve ut sin ubegrensede frihet? At enhver skal være sin egen lykkes smed?
For kanskje bør vi reflektere over følgende: Er det ikke snart på tide å gjenreise respekten for fellesskapet og gjeninnføre solidariteten i samfunnstenkningen?