Professor i byplanlegging Petter Næss argumenterer i et innlegg i Dagsavisen 27. nov. for å transformere deler av Oslos villabebyggelse til fortettede blokkområder. Beboere i de aktuelle områdene og andre har protestert mot utviklingen som vil rasere mange av byens gode bomiljøer. Det er særlig befolkningens klimagassutslipp som transformerte eller ikke transformerte som er professorens anliggende. Dette nye begrepet har gjennom noen år vært tema på seminarer for arkitekter og planleggere. Vi kjenner bakgrunnen og behøver ikke å gjøre det vanskelig; Etterspørselen etter boliger i Oslo er stor og byggetomter er mangelvare. Kommunen ser tomteareal i villastrøkene, vil fortette og skyver problemene over på dem som bor der. Byggebransjen med de seminarfrelste arkitektene ser oppdrag.
Nå behøver man ikke være særlig kunnskapsrik for å forstå at det mest arealbesparende er å stable flest mulig bilfrie mennesker over hverandre i små blokkleiligheter beliggende ved T-banestasjoner. Fordi bymessig transformasjon av småhusområder krever riving av brukbare boliger og fjerning av vegetasjon og deretter nybygg av boliger og næringsbygg, er utslippgevinsten av dette høyst usikker, ifølge forskere. Når det gjelder transport bruker Petter Næss Smedstad-avstanden til sentrum som et eksempel. Hans beregning viser at en typisk beboer 20–25 km fra Oslo sentrum vil slippe ut to og en halv til tre ganger mer CO2 per dag til transport innen byregionen enn en beboer på Smestad. Det viser altså dagens forskning. Jeg vet ikke hvor gamle hans tall er. Det vi imidlertid vet er at Oslo gjennomgår en grønn forandring og at den nye politikken bare på få år har forbedret luftkvalitet og gitt en del andre forbedringer. Bompenger og andre tiltak har ført til mindre trafikk. Kollektivnettet og sykkelveinett bygges ut, el-biler subsidieres og gis stadig bedre forhold, fremmedparkering begrenses. Byens befolkning har, frivillig eller ikke, endret sin atferd. Denne positive utviklingen vil fortsette og nye miljøtiltak vil komme. At transport blir mindre fossilt som følge av nye krav og teknologiutvikling er alle enige om. Når vi så vet at de boligene vi bygger i dag skal stå i over 100 år, blir dagens tall om transportutslipp som argument for bymessig transformasjon nokså meningsløs. Vi bygger ikke for i dag, men for en fremtid som blir annerledes også når det gjelder transportvaner.
Det tragiske bakteppet er likevel at boliger i Oslo er spekulasjonsobjekter. Sommeren 2016 kunne TV 2 presentere nyheten om at hver fjerde kjøper av leiligheter i Oslo er en spekulant. Mange av disse leilighetene ble stående tomme i påvente av prisstigning, forteller utbyggere. I 2017 hadde vi, ifølge E24, rekordmange tomme utleieboliger. I tillegg kommer de mange leilighetene som fungerer som by-hytter for folk rundt i landet. Slike tall forteller oss at boligetterspørselen ikke bare er en målestokk for boligbehovet. Både små og store spekulanters bidrag til prisspiralen gjør at mange holdes utenfor boligmarkedet. For spekulantene er det først og fremst pengene som trenger bolig.