I november er det fire år til VM i fotball skal arrangeres i Qatar – den pyttlille, glovarme golfstaten med pengebingen, to millioner fremmedarbeidere og ingen fotballkultur. I går samlet LO folk til et statusmøte. Arbeidsforholdene for landets to millioner slavearbeidere er blitt bedre, kunne LO melde om. Det vil si «mindre jævlig».
Reidar Sollie: Når sjefen boikotter
Tusenvis av slavearbeidere, fanget i Qatars statlige fremmedarbeiderprogram, skades eller mister livet på jobb for VM i fotball. Internasjonale arbeidstakerorganisasjoner har i en årrekke jobbet med å forbedre arbeidsforholdene. Det rapporteres om framskritt etter en avtale med lokale myndigheter i 2017. Det er bra. Selv små skritt er bedre enn ingen. Men LOs egne folk som har vært på inspeksjon, har fått servert en styrt virkelighet, innrømmer de, men konkluderte likevel med at det sto «overraskende bra til». Uten mulighet for stikkprøver eller å sjekke andre anlegg enn de ble vist av myndighetene. Det står ikke til troende.
Kritikken var massiv i 2010 da Qatar ble tildelt mesterskapet som den niende rankede kandidaten. Påstander om kjøp av stemmer og korrupsjon er aldri bilagt. Det internasjonale fotballforbundet har kjempet imot å måtte ta ansvar for arbeideres rettigheter – og vunnet – i sveitsisk rett. Qatars styresmakter har i en årrekke lovet reformer, men først da sommerens VM var slutt, og Qatar kom i fokus som neste vertskap, kom lovendringen. Tusener har dødd i tida som har gått. Etter åtte år er det kanskje blitt litt bedre å jobbe for FIFAs VM. Og med det håper Qatar og FIFA at vi alle bare kan gå videre med «the beautiful game». Med LOs segl. «Litt mindre jævlig» blir på PR-språk en suksesshistorie.
Magnus Forsberg: Dødslekene i Qatar
I ei ballbinge på Grünerløkka løper fem unger etter en ball denne uka. Scenen kunne vært utspilt hvor som helst på kloden. Til enhver tid løper det millioner av unger etter en ball et sted i Europa, Afrika, Asia eller Sør-Amerika. En ball er alt som skal til. Så enkelt er utspringet, så magisk. Ingen av de fem tenker på at helten Ronaldo er dømt for skattesvik og nå anmeldt for voldtekt, eller at idolet Messi ble dømt til fengsel for å ha jukset med skatten. Ikke pappaene deres, heller. De handler uberørt inn drakter til 1000 kroner med MESSI på ryggen. Barcelonas argentinske superstjerne har bodd i Spania siden han var 11 og tjener rundt en halv milliard i året. Men det var likevel ikke nok. Skatterådgiverne hans la opp en plan slik at han kunne snyte fellesskapet. Fengselsstraffen ble senere omgjort til en stor bot. Anklagene mot Ronaldo om voldtekt i Las Vegas i 2009 er nå gjenopptatt og under etterforskning. Klubben Juventus har gitt ham full støtte. Historien har også en stygg, norsk parallell i Molde denne sesongen.
Vi aksepterer det ikke på noen annen arena. Misbruk av fattig arbeidskraft, korrupsjon, skattesvik og bagatellisering av mulige overgrep. Jeg kan legge til at tvilsom import av guttunger fra Afrika, kjøp og salg og kast av barn, er en integrert del av forretningsmodellen. Men i fotballen der kan alt gå an. For vi er alle korrumpert av den. Glansen gjør oss blinde.
For nordmenn er selve gullkalven den engelske toppserien, The Premier League. Det siste tiårets dominerende klubb Chelsea har vært eid av russeren Roman Abramovich, som har nære bånd til president Putin. Milliardæren er svært omstridt etter å ha pumpet store, private midler inn i fotballen. Pengene stjal han i praksis fra det russiske folket i kjølvannet av den sovjetiske kollapsen. Dagens beste engelske lag, Manchester City, er kontrollert av kronprinsen i den søkkrike golfstaten Abu Dhabi, som er betydelig bedre på olje enn på menneskerettigheter. Ni av klubbene som nå er topp 10 i England, er eid av utenlandsk kapital. Premier League er ei lekegrind for noen av verdens rikeste menn og ufrie stater. Den engelske fotballen og dens supportere er voldtatt av pengekrefter. Vi forholder oss til det med et skuldertrekk.
Sommerens mesterskap i Vladimir Putins diktatur ble gjennomført til perfeksjon. Ingen stein i fotballskoa. Ingen hooligans, ingen bananer kastet etter svarte spillere, ingen banka homofile, ingen arresterte journalister. Trygt og godt var det i Russland. Turister og journalister kom hjem med tommel opp. FIFAs toppmann Gianni Infantino oppsummerte det hele med: «Det beste VM noensinne». Og vi var vel enige om det alle sammen der vi svingte våre begre syndig i sommersol. Aller best syntes president Putin at det var. Han fikk akkurat det PR-showet han hadde kjøpt. Glemt var de misbrukte fremmedarbeiderne, korrupsjonen, de vanvittige kostnadene, politikken, homofobien, Krim og Ukraina. Norske journalister ytret knapt ett negativt ord. Man måtte jo ikke ødelegge fotballfesten.
Brasilianeren Neymar ble i fjor sommer kjøpt av Paris St. Germain, den beste klubben i VM-vinner Frankrike, for over to milliarder kroner. Pengene kom fra arabisk olje. Samme guttunge skal gjennom kontraktsperioden tjene 450 millioner kroner. Hvert år. Og ja, også han er ilagt store bøter for skattesvik. Han tjener min årslønn på å ta på seg treningstøyet. Og da er jeg bokstavelig. Jeg kunne levd med det hvis Neymar hadde brukt sin stemme og posisjon. Nei, fra fotballens guder, våre barns helter, kommer det aldri et knyst. Ei heller om Qatar. Det er pussig hvordan penger både smører og binder.
I Qatar skal 1.500 milliarder, et norsk statsbudsjett, pøses ut i det store intet i løpet av 28 dager i en region der nøden er stor og forskjellene uendelige. Det blir et VM som symboliserer fotballens totale moralske kollaps. Hva som skjer når kameralampene slukker oppunder jul 2022, vet ingen. Internasjonale LO tror VM vil ha varig effekt på livene for fremmedarbeiderne og at regimet ikke vil reversere reformene. Jeg frykter Qatars utnyttede arbeidere er glemt før ribba står på bordet.