På nittitallet var det Viggo Ree som hadde Jensens rolle både i radio og på TV. I årevis fikk han presentere sitt budskap om at Norge var forpliktet etter Bernkonvensjonen til å bygge opp egne genetisk levedyktige bestander av alle store rovdyr på eget territorium, og han pleide å avslutte med at han forsvarte norsk lov og hadde norske myndigheter i ryggen. Han ble aldri motsagt, verken av NRK eller av statens representanter.
Det var likevel lenge usikkert hvor langt norske myndigheter mente våre forpliktelser strakte seg. Men i 1997 vedtok Stortingets flertall en ordning med kjerneområder med den begrunnelse at det var nødvendig for å oppfylle bestemmelsene om egne nasjonale rovdyrbestander. Flere av representantene stemte for det som de var imot som følge av denne argumentasjonen og berget dermed miljøvernminister Berntsen fra et velfortjent nederlag.
Fire år senere var ulvestammen på norsk jord i ferd med å eksplodere, og myndighetene så seg nødt til å slå kontra og ta ut hele ulveflokker. Det store skillet kom i februar 2001 da et vedtak om uttak av Atna-flokken ble godkjent av Oslo namsrett. NRK og resten av riksmediene fikk bare med seg at ulvene skulle dø. Begrunnelsen gikk dem forbi:
Men det virkelig sensasjonelle - eller for å si det på klart norsk: den virkelige revestreken fra våre myndigheters side - bestod i at Regjeringsadvokaten klarte å få retten til å tro at Stortinget
! Han "dokumenterte" til og med sine påstander ved å vise til aktuelt sidetall i både stortingsmelding og komitéinnstilling! Det hele var ren bløff. Men retten bet på og kontrollerte ikke påstandene.
Hva oppnådde man med det?
Man oppnådde å tilsløre det faktum at landet i fire år var blitt underlagt et rovdyr-regime som det ikke hadde vært reelt flertall for i Stortinget, men som var blitt etablert ved hjelp av juks og løgn. I stedet for at de ansvarlige ble stilt ansvarlig - med uunngåelig mannefall og opprydning som følge - kunne politikerne nå selv legge opp kursen videre slik de selv syntes var passende.
Under mottoet: "Det har vi bestandig ment!"
Viggo Ree - som selv representerte saksøkerne i retten - måtte svelge en kjennelse som ikke var til å komme forbi og 100 000 kroner i saksomkostninger på toppen av det hele. Naturligvis kunne han med god grunn ha protestert mot motpartens framstilling av Stortingets vedtak - og uten problemer ha dokumentert de faktiske forhold. Men da ville han selv ha fulgt med i raset. Så han bekjempet sin natur og holdt kjeft: "Berge det som berges kan!"
I dag står en mann tiltalt for å ha
ved å skyte en russisk ulv som svinset bortom huset hans.
Og Ole Torp og Nina Jensen kan fortsette å snakke om noe annet.