Nyheter

Den stille sulten

Vi opplever vanligvis sulten gjennom spektakulære katastrofer som ruller over Tven. Vi forstår hvorfor mennesker har gitt opp og har et skrikende behov for hjelp. Den daglige «stille sulten» ser vi ikke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg opplevde sult på nært holdt i Bangladesh på 1980-tallet. Jeg observerte den stille sulten i en landsby på ulike måter. Femårige Hasina som kom fra en fattige familie fikk lov til å skrape grytene etter at en velstående familie hadde spist ferdig. Det skjedde på gårdsplassen hvor jeg bodde. Hasina stod over grytene med oppblåst mage og tynne bein og skrapte med en liten tynn pekefinger. Jeg tenkte at hun aldri kom til å leve opp. Så var det den gamle bestefaren og bestemoren som ikke fikk mat lenger av sønnen, men måtte klare seg alene. De var nødt til å tigge etter mat. Sønnen måtte prioritere sin 12 år gamle sønn og seg selv - ettersom det var de som skulle skaffe inntekter til familien. Kona, datteren og andre småsøsken fikk minimalt mat.  Hele denne jordløse familien sultet. Det var kamp om alle ressurser, krangling om alt fra greiner og løv under trærne - brukt til brensel, til noen villepler som hang på et stort tre utenfor gårdsplassen.

Millioner av familier opplevde sulten på 1970-80 tallet i Bangladesh. Oppsplitting av familier i mindre enheter, som hver måtte sørge for seg selv, var et vanlig tegn på knapphet på mat. De gamle uproduktive og handikappede, ble skilt ut og måtte sørge for seg selv ved å tigge.

En mer dramatisk form for sult opplevde jeg etter rekordflommen i Bangladesh i 1988. I kjølvannet av flommen kom sult og sykdom.  Norad støttet prosjekter i tre flomutsatte områder av Bangladesh bl.a. i Kurigram, nord i landet. Jeg besøkte dette området like etter flommen.  Bildet av de jordløse kvinnene som bodde på bredden av Brahmaputra sitter fortsatt på netthinnen. De satt på huk foran meg med tomme blikk og klarte nesten ikke å snakke. Halvparten hadde framskreden struma og kunne ikke bøye hodet. Da en kvinne senere sa til meg at «Du er et godt menneske – du er rik og har nok mat». «Gud belønner deg». «Vi derimot sulter og er fattige». «Gud straffer oss». «Vi må bli bedre mennesker» - ble jeg målløs.

Fanget i sult-fella

Mennesker som opplever sult kan ikke tenke på annet enn hvordan de skal skaffe seg mat. De er ikke mottakelige for opplæring. Å sitte på skolen og være sulten har jeg liten tro på. En blir fanget i sulten. Vi som aldri har opplevd sult forstår ikke hvordan det er.

For tiden er det millioner som sulter i afrikanske samarbeidsland. En malawisk kvinne forteller nå i september, at mange fattige går rundt til naboer og tigger om arbeid i bytte for mat. De fattige går til møllene og soper opp mais-skall som de koker en slags suppe på. Moren hennes har blitt frastjålet mais fra åkeren sin. De høstet maisen midt i åkeren uten at hun oppdaget det.  WFP melder at mange fattige nå vurderer å gå over til ett måltid om dagen.  Sult ødelegger ikke bare mennesker, men også lokalsamfunn – det blir store konflikter.

Kom seg ut av sulten

Hasina, den fem år gamle jenta som jeg traff første gang i 1980, kom seg ut av sulten og fattigdommen. Bistanden spilte en viktig rolle i denne sammenhengen. Moren til Hasina, Geddy, som kom tilbake til landsbyen med to barn etter at hun ble skilt ble medlem i Grameen Bank. Hun fikk lån til en lite rismølle. Senere fikk hun opplæring av organisasjonen BRAC som arbeider blant fattige og jordløse. Hun fikk så arbeid som tjenestejente for en rik jordeier-familie, som vanligvis bodde i Dhaka. Kontakten til den rike familien har hjulpet henne. Da Hasina skulle gifte seg rundt år 2000, la den rike familien press på en annen fattig familie i landsbyen som hadde en sønn med utdannelse. Den rike familien lovte at dersom sønnen giftet seg med Hasina skulle de hjelpe han med å få arbeid. Hasinas mann fikk jobb i en mikrokreditt-organisasjon. I 2015 da jeg besøkte landsbyen møtte jeg Hasina igjen. Hun badet i en jord-dam i landsbyen sammen med barna. Hun så veldig glad ut. Vi ble fortalt at Hasinas datter gjorde det svært bra på skolen og var rangert som fjerde beste elev blant mer enn 100 elever - hun drømte om å bli ingeniør. Hasina hadde greidd seg fordi hennes mor fikk støtte av en rik jordeier. Jeg forstod da at de som er aller fattigst er de som ikke har forbindelser.

Mat nok til alle

Enn så lenge, produseres det mat nok til alle, men omfordelingen i verden er skjev.

I følge statistikk fra FAO er det rundt 800 millioner mennesker i verden som sulter. Det er 160 millioner barn under 5 år som er veksthemmet. Å være veksthemmet («stuntet») betyr at du ikke kan nå ditt fulle potensial som person. Folk som er stuntet har problemer med å lære, dårlig helse, vansker med å utføre arbeid mm. I Malawi regner en med at landet taper 10% av BNP årlig på veksthemming.

Afrika sør for Sahara er den delen av verden som har hatt minst framgang i bekjemping av sult. Dette er også den delen av verden som merker klimaendringene mest. Her har befolkningen som sulter økt de siste 20 årene.

I 2050 må vi produsere mat nok til en verdensbefolkning på ni milliarder for å oppnå det som heter matsikkerhet. Da må vi øke matproduksjonen med 60 prosent. Skal verden få til dette på en bærekraftig måte, kan det være en fordel at alle verdens land har skrevet under på å utrydde sult. Forhåpentligvis vil det føre til at de fattige landene gir mer prioritet til å øke jordproduksjon slik at det også kommer de fattige til gode.

Småbønder – de fleste er kvinner, utgjør i dag majoriteten av de som produserer maten vår og omlag halvparten av de som sulter i verden er småbønder.  Det er avgjørende at fattige småbønder lærer hvordan de kan tilpasse jordbruket sitt til klimaendringene.

Fra 2013 til 2015 gjennomførte Norge strategien «Matsikkerhet i et klimaperspektiv» som skulle støtte klimatilpasning i jordbruket og øke fokus på kvinnelige småbønder. Mange av tiltakene som ble satt i gang ble gjennomført i land Sør for Sahara som topper listen over regioner med utfordringer innen underernæring. I 2015 var det fortsatt 23 prosent av befolkning Sør for Sahara som var underernærte.

Men, den langsiktige bistanden til matsikkerhet har måtte vike til fordel for nødhjelp i siste år av strategien. I 2015 utgjorde direkte-støtte til jordbruk 1,9% av den totale bistanden.

Bærekrafts mål nr. 2:

Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

2.1 Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrekkelig mat hele året


2.2 Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som gjelder veksthemming og avmagring hos barn under fem år, samt ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende mødre og eldre personer

2.3 Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket

2.4 Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet

2.5 Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet

2.a Øke investeringene, blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid, i infrastruktur på landsbygda, forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, teknologiutvikling og opprettelse av genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene

2.b Korrigere og hindre handelsbegrensninger og -vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende virkning, i samsvar med mandatet for Doha-runden

2.c Vedta tiltak for å sikre at markedene for matvarer og deres biprodukter virker etter sin hensikt, og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å bidra til å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene.

Innlegget er tidligere publisert på noradbloggen.no.

Mer fra: Nyheter