Sitatet over er hentet fra boken «Jomfruhinner og hijab» av forfatter og feminist Mona Eltahawy. Hun har reist rundt i hele Midtøsten og snakket med arabiske kvinner om deres forhold til hijab, jomfruhinner og kvinnehatet som gjennomsyrer store deler av araberlandene. I boka etterlyser hun en seksuell revolusjon, men for å komme dit må man slutte å tilbe jomfruelighetens Gud, skriver hun: «Våre jomfruhinner er ikke våre – de tilhører familien.»
Du trenger ikke å bo i Midtøsten for å be til jomfruelighetens Gud. Det gjør man her hjemme også. En stor andel muslimske foreldre setter hele sin ære i å holde sine døtre på «den rette sti» før de kan avlevere henne med jomfrudommen intakt til en ektemann.
Debatten om jomfruhinner skjøt fart igjen etter at skribenten Isra Zariat skrev at hun visste om norske leger som utfører såkalt jomfrusjekk på unge norske jenter – etter ønske fra jentenes familie. Hun ba helseminister Bent Høie redegjøre for lovverket, og han svarte at det ikke finnes noe eksplisitt forbud mot denne typen undersøkelser. Et av argumentene den gangen var at han ikke ville detaljstyre det som foregår på et legekontor.
La oss ta det viktigste først: Det finnes ikke noen jomfruhinne. Begrepet er konstruert for å undertrykke kvinner. Jomfruhinne, hymen, møydomshinne – kjært barn har mange navn, men finnes IKKE. Helseeksperter har lenge sagt dette, men til å være så skjør, er mytene om jomfruhinnen veldig sterke.
Det er ikke første gang man diskuterer problemstillinger knyttet til jomfruhinne og muslimske unge jenter. Fram til rundt 2005 var det lov å kjøpe «jomfruhinner» hos private klinikker som Volvat. For litt over 10.000 kroner kunne du betale deg ut hvis du hadde hatt en kjæreste, eller var uheldig i gymmen, brukt tampong i svømmetimer eller generelt bare var pissredd for at foreldrene dine skulle tro at du ikke var ærbar. Hvis du i tillegg visste at du skulle bli giftet bort til en i hjemlandet ditt, var det viktig ikke å ta sjanser, siden mannen og hans familie i hjemlandet allerede var skeptiske til en jente som hadde vokst opp i Vesten. Tenk alt hun kunne finne på, liksom. For å sitere en gammel venninne av meg: «Noen sparer til russebil – andre til jomfruhinne.»
Det ble slutt på salg av «jomfruhinner», selv om en del muslimske jenter protesterte fortvilt. Norsk-marokkanske Nadia skrev til Rådet for legeetikk: «Jeg er født i Norge av marokkanske foreldre. Vi er berbere. Blant berbere er tradisjonen slik: Lakenet sjekkes av svigerfamilien i løpet av natta. De står på utsiden av døra og venter på at de nygifte skal «bli ferdige». Tar det for lang tid, banker de på døra og roper: – Er dere ikke snart ferdige! Hvis det er blod på lakenet, startes feiringen umiddelbart med fyrverkeri for å vise alle at jenta var jomfru. Brudens mor får på samme tid en telefon fra brudgommens mor der hun gratulerer med at datteren er ærbar. Tidlig dagen etter feires det med stor fest. Blant araberne i Marokko er tradisjonen annerledes: De går opp på taket og vifter med lakenet. Og så er det fest.»
Nadia og mange andre fikk ikke gehør hos Rådet for legeetikk. Reidun Førde, som representerte rådet, sa: «Kravet til å være jomfru er ikke nytt. Folk har gjennom tidene taklet dette i hverdagen sin – de har kakket hodet av en høne og smurt blodet på lakenet så svigermor skulle bli fornøyd. Nå løser vi dette problemet med medisin. Vi har et så viktig fag at jeg mener det er betimelig å spørre hva leger skal gå inn i – og hva de skal holde seg unna.» Og videre: «Jeg tror ikke på å løse kulturelle problemer med medisin.»
Rådet for legeetikk mente allerede i 2002 mente at man ikke skulle løse kulturelle problemer med medisin, så burde det gjelde nå også. Jomfrusjekker er et kulturelt og religiøst problem som ikke skal løses medisinsk. Så kan man si at jomfrutester ikke er kirurgi, men det er likevel en unødvendig medisinsk undersøkelse – og et overgrep mot jenter. Og de legene som utfører dette krenker integriteten til jenter. Leger skal hjelpe – ikke ødelegge. Og de skal ikke opprettholde gamle myter.
Nå har Helse- og omsorgsdepartementet gått gjennom lovverket. I går sa Bent Høie til Aftenposten at undersøkelsene strider mot norsk lov, og at han vil gjøre hva han kan for å få slutt på dem. Det er bra at Høie har tatt til fornuften, og jeg håper at han følger opp uttalelsene med handling.
De som tjener på at det ikke er et forbud i dag, er lugubre leger og patriarkatet. Dessuten blir det vanskeligere å drive folkeopplysning for å knuse myten om jomfrudommen.
Vi som samfunn skal selvfølgelig også drive med holdningsarbeid. Et godt utgangspunkt er å styrke seksualundervisningen på skoler: Det vil komme alle jenter til gode enten du heter Aisha eller Ada. God seksualundervisning vil gi kunnskap til unge jenter slik at de ikke trenger å bukke under for presset om å se perfekt ut nedentil, slik pornoindustrien lærer dem til, eller for å unngå jomfruhinne-tyranniet. Og vi må gjerne ta folkeopplysning for foreldrene også, helst fra dag én.
Alle babyer som blir født i dette landet må på seksukers-kontroll på helsestasjonen. Man undersøker sanser, hode, hals, munn, hjerte/lunger, hofter og armer og kjønnsorganer. På gutter undersøker legen om testiklene ligger nede i pungen.
Jeg skulle ønske legen kunne si til jenteforeldre: «Her er alt som det skal være, fra topp til tå og hun har ikke en jomfruhinne fordi det finnes ikke en hinne i skjeden. Hun er skapt slikt. Så ikke krev av datteren din at hun skal trylle frem en hinne når hun kommer i tenårene.» Det er folkeopplysning anno 2016.