«Jeg tror på samtalen mellom mennesker. Jeg tror det å møtes i all enkelhet til samtale har stor iboende kraft. Det er nok derfor vi stadig kommer tilbake til samtalen. Antirasistisk Senter lanserte i begynnelsen av året en kampanje for at norske muslimer skulle invitere norske naboer inn på en kopp te.» Dette sa Kong Harald i nyttårstalen 2011. Det hadde gått et knapt år siden Tea Time-kampanjen ble lansert og et halvt år siden 22/7.
Kongen fortsatte: «Dronningen og Kronprinsessen hadde et nært og godt møte med en familie som opprinnelig kommer fra Iran. De fikk oppleve at likhetene var mange flere enn forskjellene. Slik tror jeg det ofte vil være enten naboen kommer fra Hønefoss eller Himalaya. Og det ulike behøver heller ikke skille. Samtalen med naboen over en kopp kaffe eller te vil også hjelpe oss til å forstå ulikhetene og verdsette ressursene som ligger i mangfoldet.» Det var nettopp dette vi ville oppnå: Å vise at vi ikke er så forskjellige som vi kanskje tror, og påpeke at et ensidig mediefokus kun bidrar til mystifisering og grobunn for fordommer.
La oss gå enda litt lenger tilbake i tid. Til begynnelsen.I mars 2011 lanserte Antirasistisk Senter sammen med reklamebyrået Dinamo holdningskampanjen TeaTime. Kampanjen går i sin enkelthet ut på at norske muslimer inviterer noen de ikke kjenner hjem på te – for å bli litt bedre kjent. Interessen for å drikke te med en muslim var overveldende. Bare noen uker inn i kampanjen hadde over 1000 mennesker fra hele landet tatt kontakt med oss med ønske om å drikke te. Det ble raskt venteliste. Kampanjen ble møtt med åpne armer.
For oss var den store interessen for dette enkle konseptet ganske overveldende og litt overraskende. Da vi startet visste verken Antirasistsk Senter eller reklamebyrået Dinamo, som lagde kampanjen gratis gjennom Reklame for alvor, hva vi skulle forvente. Vi snakket om at vi ville være fornøyde hvis vi arrangerte noen hundre teselskaper. Kampanjen skulle dessuten egentlig bare vare en uke i mars 2011. Men det viste seg at Tea Time fylte et tomrom i den ofte steile og aggressive debatten om islam og muslimer. Med Tea Time ble det mulig å snakke sammen, ikke bare rope til hverandre fra spaltene og TV-debattene. Kampanjen ga folk en mulighet til selv å finne ut hva som egentlig lå bak det ganske voldsomme skremselsbildet av muslimer.
Bakgrunnen for kampanjen var det ofte ensidige og negative bildet som i flere år hadde blitt presentert av muslimer i norske medier og av mange politikere. En undersøkelse utført av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viste at muslimer og islam i 2009 ble nevnt nesten like mange ganger som statsministeren og mer enn svineinfluensa i norske medier. Det meste som ble skrevet var negativt eller problematiserende. I den politiske debatten hadde ordet "snikislamisering" blitt introdusert, vi hadde hatt en opphetet debatt om hijab i politiet, og en undersøkelse publisert av Mandag Morgen viste at nordmenn fryktet konflikt med den muslimske verden mer enn global oppvarming, finanskrisen og atomvåpen.
Vi tror ikke alt kan løses med en kopp te, men vi vet at Tea Time har virket. Vi vet at samtalene over koppene med te har brutt ned fordommer og vi vet at kampanjen har avdekket et behov for flere felles arenaer. Vi vet også at interessen for Tea Time økte etter 22/7-11. Da ble behovet for å møtes, for å kjenne hverandre, for å omfavne det flerkulturelle større – og Tea Time ble også et redskap for å forsvare nettopp det flerkulturelle Norge.
Det er vanskelig å få innpass. Å bli en del av det norske samfunnet er ikke noe som skjer av seg selv. Mange av de muslimske familiene som har vært med på kampanjen har sagt at de ikke kjenner så mange etniske norske familier og at de skulle ønske de kjente flere. Mange, både norske muslimer og etniske nordmenn, har fortalt oss at det er for lite kontakt mellom minoritet- og majoritetsbefolkningen – og at man har for liten kunnskap om hverandre. De som har vært på tebesøk har erfart at likhetene er flere og ikke minst viktigere enn ulikhetene, og hatt en positiv opplevelse av møtet. Noen har blitt venner.
4. juni avsluttes kampanjen. Vi har frem til nå vært med på å arrangere over 3000 tebesøk i private hjem og flere offentlige og åpne te-arrangementer. Vi vet at det har blitt arrangert flere tebesøk enn dem vi vet om. Fortsatt er det mange som står på venteliste for å drikke te. Samtalene har vært både trivielle og store og viktige. Både kjønn, likestilling, terror, religion og hijab har blitt diskutert. Mange har turt å stille spørsmål de ikke ellers ville stilt. Oppvekst, familieliv, drømmer har også vært et samtaleemne. Vi har blitt bedre kjent. Fordommene har minsket. Dette bekreftes i en landsdekkende undersøkelse utført av TNS Gallup i oktober 2011: 63 % mener at kampanjen bidrar til å bryte ned barrierer mellom nordmenn og muslimer. I tillegg svarer 76 % av den norske befolkningen over 18 år at de har lagt merke til Tea Time-kampanjen.
Med tiden kan vi komme til å trenge Tea Time igjen. I mellomtiden håper vi at det norske samfunnet tar kampanjen videre på egenhånd. Vi håper du sier ja til en kopp te hvis naboen inviterer. For selv om det kanskje virker som et veldig enkelt tiltak, er det god inkluderingspolitikk i praksis, og den norske innvandringsdebatten mangler rolige arenaer som legger til rette for at vi blir bedre kjent og for den gode samtalen. Alt for mye i innvandringsdebatten handler om en til dels aggressiv debatt med motstandere som tilsynelatende står milevis fra hverandre. Det handler for sjelden om hva vi kan få til sammen.
Vi tror på samtalen mellom mennesker. Vi tror på å møtes i all enkelhet til samtale. Vi tror at når vi kjenner hverandre, minsker fordommer. Vi tror enda sterkere enn før på viktigheten av å ta en kopp te sammen.
Av Kari Helene Partapuoli, Antirasistisk Senter og Victoria Marie Evensen, Dinamo.