Arbeiderpartiet gikk til valg på en eldrereform hvor inntekter fra eiendomsskatt skal brukes til flere årsverk i hjemmetjenesten, men også sørge for en betydelig innsats på velferdsteknologi. Ved økt bruk av velferdsteknologi, eller trygghetsteknologi, i folks hjem og i de ulike botilbudene kommunen selv har, gjør vi det mulig å bo hjemme lenger. Ikke bare kan man utsette et eventuelt behov for sykehjem, for noen kan det faktisk bety at man kan flytte ut av sykehjem og inn i egen bolig fordi teknologien, sammen med ordinære hjemmetjenester, gir den tryggheten innbyggeren trenger. Å erstatte sykehjemsplasser med nye måter å bo og leve på, gjør at flere får leve frie og selvstendige liv, samtidig som de føler trygghet, mestring og fellesskap.
Det er grunnleggende at det skal stå en sykehjemsplass klar når du trenger det. Derfor ruster vi opp og bygger nytt. Samtidig jobbes det hver dag for at sykehjemmene skal oppleves mer som et hjem. Men det er lett å la seg distrahere av debatten om sykehjemsplasser, ventetider og vedtak som lar vente på seg. Spesielt når regjeringen fører en politikk der sykehjem fremstår som det eneste alternativet når du blir eldre. Det mener vi i Oslo er en ensfarget og lite fleksibel tilnærming til alderdommen. Derfor har vi spurt både eldre og pårørende hva som er viktig for dem. Det som nevnes først er trygghet og det å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Derfor har byrådet satset på trygghetsteknologi som gir de eldre en ny mulighet. Vi har to tanker i hodet samtidig og skaper nye tilbud til byens eldre.
I Bydel St. Hanshaugen har de vært tidlig ute med testing av velferdsteknologi og det har åpnet den «omvendte vei», fra sykehjem til egen bolig. Tre av beboerne i Welhavens, som er kommunens bygård tilpasset for personer med demens og kognitiv svikt, var på sykehjem før de ble tildelt og takket ja til en leilighet som var tilrettelagt og tilpasset ut fra deres helt egne behov. Fasiten er at de trives, fungerer godt i hverdagen og hverken de selv eller pårørende ønsker å flytte tilbake til sykehjemmet.
Nå investerer byrådet stort i denne type leiligheter. De neste årene skal Oslo kommune etablere 100 nye boliger for personer med kognitiv svikt. Byrådets satsing på trygghetsskapende velferdsteknologi gjør det mulig å utvikle og prøve nye løsninger. Vi ser hva som er mulig i praksis, og forbedrer tilbudet dag for dag.
Det er på overtid å åpne opp for en ny debatt som handler om nye boformer for eldre. Det er et sidespor å kun debattere antall sykehjemsplasser når vi ikke samtidig ser mulighetene nye boformer, ny kunnskap og ny teknologi gir. Ikke minst har vi en annen generasjon eldre, som vil ha helt andre krav til hvordan de skal leve sine liv når de blir gamle og kanskje syke.
Dette bør eldreministeren ta inn over seg. Jeg er glad for at hun ser at Oslo er i front på mange områder innenfor eldreomsorgen. Nå håper jeg også hun henger seg på når vi nå satser å boliger som ikke bare utsetter et mulig sykehjemsopphold, men er et tilbud som muliggjør den omvendte vei.