Debatt

Den nye OL-floka

Lillehammer trommer sammen til jubileum for OL, det blir opptog i gatene lørdag og mimring fra 1994. Men OL-floka har endret karakter.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tirsdag var det 25 år siden ilden ble tent i Lysgårdsbakken. Da kommer selvfølgelig spørsmålet opp: Et nytt OL til Norge?

Fra OL i Oslo i 1952 til lekene på Lillehammer gikk det 42 år. Et nytt OL i 2030 gir en tidslomme på 36 år.

Siden den gang har norsk toppidrett utviklet seg ytterligere og i Pyeongchang for et år siden satte Norge ny rekord i medaljefangst. Det sportslige grunnlaget er det lite i veien med.

Men det er mye i veien med IOCs stilling og status i dag. Og da FIS-president og IOC-æresmedlem Gian-Franco Kasper glapp ut av seg det han antakelig mener, at det er enklest med OL i diktaturstater, ga han kritikerne ytterligere påfyll. Selv om han beklaget uttalelsen, ga den et innsyn i hvilket syn mange har i internasjonal idrettsledelse. IOCs reformprosess "Agenda 2020" har vist seg å være festtaler, ikke praktisk politikk.

Dagens IOC-president, tyske Thomas Bach, får ikke mye hjelp i sin tunge kamp med å vinne opinionen i OL-aktuelle land. For det har rett og slett vokst et folkelig opprør mot det olympiske formatet. Milano og Stockholm er skjøre, og de eneste kandidatene for vinterlekene i 2026. Statsgarantien IOC alltid har satt som krav, finnes ikke. IOC garanterer nå ti milliarder kroner i støtte til arrangøren, men det rekker ikke langt. Og det er mye annet som hefter ved toppidretten, blant annet den felles innsatsen i antidopingarbeidet.

Sommer-OL i 2024 og 2028 sikret man seg ved at det var to verdige søkere, Paris og Los Angeles til 2024, og for å gardere seg ga man like godt ett OL til hver av dem.

Nå er Sør- og Nord-Korea i gang med et samarbeid for 2032, et prosjekt der de politiske overtoner trumfer de sportslige. Et freds-OL som IOC velsigner fra A til Å.

VG har snakket med de seks aktuelle kandidatene til ledervervet i Norges Idrettsforbund og alle peker på det samme: Et nytt OL i Norge må være ønsket og nedskalert. Og det må spres over flere regioner.

Ja, Norge kan tilby et nedskalert OL med klare etiske krav. Lillehammer 1994 er faktisk en av få arrangører som i hvert fall kan vise til etterbruk. Norge har de fleste anleggene klare til et nytt OL. Og kan sy sammen et konsept som er spiselig. Men først må endringene i IOC komme. Hva med å gjøre det til en demokratsk organisasjon med valgte representanter? Et ganske elementært ønske, men dessverre helt utopi fortsatt. Og der står saken. Men la minnene fra 1994 leve!

Mer fra: Debatt