Debatt

Den nordiske modellen forvitrer

Finland er smittet av «svenskesyken».

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sverige brukte 131 dager på å danne regjering etter valget i fjor. Det er mulig at Finland trenger like lang tid på regjeringsdannelsen etter søndagens valg. Det er ingen gruppering som danner et naturlig flertall. Som i Sverige er det lederen for det sosialdemokratiske partiet som har fått jobben med å få regjeringspuslespillet til å gå opp etter valget.

I juni er det valg i Danmark. Socialdemokraterne ligger godt an til å få regjeringsoppdraget. Men også de danske sosialdemokratene vil trolig måtte slite med å danne en flertallsregjering. Socialdemokraternes høyresving og omfavnelse av det innvandringskritiske Dansk Folkeparti har skapt sprekker og splid i den røde blokken.

Det er to år igjen til det norske stortingsvalget. Meningsmålingene tyder på klar seier til venstresidens partier. Jonas Gahr Støre får ingen enkel jobb med å sette sammen en flertallsregjering hvis han blir avhengig av Rødt og MDG for å få flertall i Stortinget.

Sosialdemokratene ble størst ved søndagens valg i Finland med 17,7 prosent av stemmene. Socialdemokraterna ble det største partiet ved valget i Sverige i fjor høst med 28,3 prosent. I Danmark er Socialdemokraterne landets klart største parti med en oppslutning på 27,2 prosent på meningsmålingene. I Norge er Ap størst med en oppslutning på 25,5 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene i april. Antti Rinne i Finland, Stefan Löfven i Sverige, Mette Fredriksen i Danmark og Jonas Gahr Støre i Norge leder altså de største partiene. Og hvis de alle om to år er statsministre i henholdsvis Finland, Sverige, Danmark og Norge, vil de nordiske landene politisk minne om det som ofte var det normale før i tida. Men bare tilsynelatende. I likhet med sine søsterpartier på kontinentet har de sosialdemokratiske partiene i Norden tapt velgere i bøtter og spann.

Den nordiske partipolitiske modellen med forholdsvis stabile regjeringer er i ferd med å forvitre. Etter søndagens riksdagsvalg i Finland er det et helt åpent spørsmål hva slags regjering landet får. Det reaksjonære og innvandringsfiendtlige Sannfinnene ble nest største parti. Det er lite trolig at sosialdemokratene kan og vil samarbeide med et parti på ytterste høyre fløy. Høyre-partiet Samlingspartiet som ble tredje størst, er heller ingen naturlig samarbeidspartner for det sosialdemokratiske partiet. Finnene må nok som svenskene, bruke lang tid på å danne ny regjering.

Danmark har vært det minst stabile av de nordiske demokratier. Danske valg er nesten ren Lotto. Det er vanskelig å tippe vinneren. I det tidligere så stabile Sverige stilles allerede spørsmålet om hvor lenge regjeringen blir sittende. Regjeringspartiene Socialdemokraterna og Miljøpartiet har måtte gi mye for å få til en samarbeidsavtale med Centerpartiet og Liberalerna. De har på sin side brutt med den historiske borgerlige blokken. Svensk politikk er ikke til å kjenne igjen.

Norge har fortsatt regjeringsstabiliteten i orden. En flertallsregjering av fire partier har landet imidlertid ikke hatt på over 50 år. Og i motsetning til Borten-regjeringen som på 1960-tallet vokste naturlig fram etter borgerlig samarbeid gjennom flere år, er Solberg-regjeringen en unaturlig politisk konstruksjon. Det er ikke sikkert at den holder sammen fram til stortingsvalget om to år.

Framveksten av høyrepopulistiske og sterkt innvandringskritiske partier i Finland, Danmark og Sverige er en stor trussel mot den nordiske modellen med politisk stabilitet i styringen av landet. De høyrepopulistiske partiene har alle en oppslutning på om lag 17 prosent. Den milde varianten her i landet – Frp – har 10,8 prosent i snitt på meningsmålingene. Mens ytre høyre har styrket seg i våre naboland er den blitt svekket i Norge. I Finland var det for eksempel nære på at ikke Sannfinnene vant valget. Partiet ble slått av sosialdemokratene med bare 6000 stemmer. Partiets EU-og innvandringsmotstand sørget for framgangen. Partiet vant også på sin motstand mot klimapolitikken.

Dansk Folkeparti tilhører samme høyrepopulistiske søppelkasse som Sannfinnene og Sverigedemokraterna. Dansk Folkeparti vil nå slutte seg til en nasjonalistisk gruppe i EU-parlamentet sammen med Sannfinnene, italienske Lega og tyske AfD. Sverigedemokraterna blir foreløpig ikke med. Den nye gruppen vil kalle seg «Europeisk allianse av folk og nasjoner». Målet er å jobbe for en ny «europeisk drøm». Den europeiske nyfascismen har nådd Norden.

I Norge har vi ingen partier av betydning som kan sammenlignes med ekstrem høyrepopulisme. Frp har riktig nok alltid vært et tydelig høyreparti med klare populistiske trekk. Det blir likevel feil å slå partiet i hartkorn med Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og Sannfinnene. Frp er ikke der. I alle fall ikke ennå. Kanskje vil Frp gå den veien den dagen Sylvi Listhaug overtar som Frp-leder.

Mer fra: Debatt