06-06-2018

Den lavintensive krigføringen mot Venezuela

Forhåndsdømmingen av valget i Venezuela var et ledd i sanksjonene mot landet; USA og EU med Norge på slep, ville forhindre at det skulle komme for en dag at Nicolás Maduros regjering har solid støtte i befolkningen for sin politikk der statens oljeinntekter brukes på gratis utdanning og helsetjenester, sosial boligbygging og subsidiering av basisvarer for de fattigste.

Den 17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd Resolusjon nr. 1973 om en humanitær intervensjon i Libya. Dette var den første FN-operasjonen som ble begrunnet med det nye folkerettslige prinsippet «Responsibility to Protect». Målet med operasjonen skulle være å redde sivile liv. I virkeligheten hadde en rekke aktører, inkludert libyere i eksil og deres allierte i Frankrike, USA og Storbritannia, sterke interesser i å fjerne Gaddafi fra makten i Afrikas rikeste land. De største afrikanske oljereservene lå i Libya og Gaddafi hadde kontroll over oljeindustrien. I følge tidligere Supreme Allied Commander Europe (SACEUR), Wesley Clark, var de nordamerikanske neokonservative planene allerede i 2001 regimeendring i de oljerike statene i Midtøsten. Krigen i Libya skulle åpne for en krig i Syria. Kontroll av oljeressurser styrer verdenspolitikken.

I februar i år ble det gjennom WikiLeaks  lekket at USA har samme planer  for Venezuela. Også her skal veien gå gjennom et USA-finansiert opprør i landet. Sanksjonene, eller den lavintensive krigføringen mot Venezuela, inkluderer mange av de samme landene som ødela Libya; EU og Norge marsjerer i takt og har til hensikt å ødelegge økonomien i Venezuela. Det som nå skjer er at Venezuela blir forhindret fra å betale sin gjeld gjennom sine reserver i utlandet fordi disse er frosset. Det er også mange og stygge eksempler på at landet blir effektivt forhindret fra å importere mat. Dette skal skape nød i befolkningen, slik at såkalte hjelpeorganisasjoner, som f.eks. US Aid, kan kreve  «en humanitær intervensjon». Her er sanksjonslandene avhengig av en lydig presse, slik vi ser i Norge; Blant andre har Dagsavisen gitt den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas spalteplass for påstander om hungersnød i landet (27.1.18). Med sin ensidige kildebruk ser det ut til at avisa har valgt side i slaget om Venezuela. Lørdag 2. juni får representanter for en allianse som skal få Norge til å engasjere seg for regimeskifte i hjemlandet, boltre seg over flere sider, bl. annet med løgner som at «strømnettet og vannforsyningen har brutt sammen».  Man kan jo lure på når denne øvre middelklassen som ikke finner seg til rette i det sosialistiske hjemlandet, var på besøk sist, for å se til eiendommene som de fremdeles eier der. I Norge har de da også gode allierte i Venstres Elvestuen, som allerede for et år siden foreslo den notorisk voldelige opposisjonspolitikeren Leonard Lopez til Nobels Fredspris.

Ved det nylig avholdte valget i Venezuela fikk Nicolás Maduro fornyet tillit av et solid flertall, 68% av de 48% som deltok. Opposisjonen hadde oppfordret til boikott, og valget var av sanksjonslandene fordømt på forhånd. Målet var selvsagt å forhindre at det igjen skulle komme for en dag at regjeringen i Venezuela har solid støtte i befolkningen for sin politikk der statens oljeinntekter brukes på gratis utdanning og helsetjenester, sosial boligbygging og subsidierte basisvarer til de mest trengende.  Målet for denne regjeringen er kort og godt en velferdsstat; en enorm provokasjon for de tidligere eierne av landets oljeforekomster.

Hvordan den bolivarianske revolusjonsregjeringen takler utfordringene under de grusomme sanksjonene, burde være av stor interesser i Norge. Vet det norske folk i det hele tatt hva vi er med på? Det har ikke manglet på tilbud om opplysninger om dette. Men også Dagsavisen gjengir lydig og ukritisk den USA-orkestrerte  voldelige opposisjonenes virkelighetsbeskrivelse.

Den lavintensive krigføringen mot Venezuela kan når som helst eksplodere. USA har nylig holdt store militærøvelser tett opptil landets grenser i alle nabolandene. Etter at de fikk Dilma Roseff fjernet i Brasil, ble det for første gang mulig å holde en gigantisk militærøvelse i Amazonas, like ved grensen. Dette er forberedelser til krig, og det legges da heller ikke skjul på fra USAs side. De som er interessert i fortsettelsen, anbefales å les Ola Tunanders bok Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat (2018) .

Ane Hoel

 

 


Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!