Kamzy Gunaratnam.

Kamzy Gunaratnam.

Vis bildetekst
Foto: Henriette Lien Pedersen

Den høyrepopulistiske farlige retorikken

Med første øyekast kan det virke som dårlig språkføring. Likevel er ordbruken såpass flertydig og negativt ladet at det er viktig å forsøke å komme til bunns i hva Ytterhorn mente når hun blandet «kronisk» med etnisitet.

Lørdag 3. november postet Frp-politiker og tidligere medlem av Nobelkomiteen, Inger-Marie Ytterhorn, en kommentar på Facebook hvor hun hevder at varaordføreren i Oslo, Kamzy Gunaratnam, ikke er skikket på samme måte som en «etnisk norsk» til å lede arbeidet i 17. mai-komiteen i hovedstaden. Hun har ikke «kronisk norsk bakgrunn» var hennes argument.  

Kamzy Gunaratnam svarer: - Kampen mot rasisme må tas hver dag

Jeg synes at det hele er tragikomisk. Med første øyekast kan det virke som det dreier seg om dårlig språkføring. Likevel er ordbruken såpass flertydig og negativt ladet at det er viktig å forsøke å komme til bunns i hva Ytterhorn mente når hun blandet «kronisk» med etnisitet. Særlig når hun ikke har ønsket å utdype hva hun mente med det.

I følger Det Norske Akademis ordbok betyr kronisk vedvarende; konstant; evig. I Store norske medisinsk leksikon defineres det blant annet i medisinske forstand «om sykdommer med et langtrukkent forløp, motsatt de akutte, raskt forbigående sykdommer. I praksis trekker man ofte skillelinjen mellom en akutt og kronisk sykdom ved et halvt år. Kronisk er ikke ensbetydende med uhelbredelig». Mener virkelig Ytterhorn at norskhet er noe vedvarende; konstant; evig? Eller er det bare språkfeil?

Bak Ytterhorns uttalelse skjuler det seg en klar grensedragning. Det er en form for ekskludering basert på etnisitet, eller det som i kultursosiologi og sosialantropologien kalles etniske grenser. Grensene sier noe om hvem vi er, og ikke minst hvem vi ikke er. Bakgrunnen for grensene er synlige eller ikke-synlige kjennetegn som folk benytter for å definere seg selv og andre. Noen defineres som en del av det store «vi», og andre defineres utenfor dette fellesskapet. Ytterhorns uttalelse om «kronisk norsk bakgrunn» kan forstås som et forsøk på å dra en grense, som innebærer at Kamzy, og mange med henne, havner utenfor dette fellesskapet.

Jeg mener at ikke alle etniske grenser på bakgrunn av en persons fødested, språk eller kulturelle uttrykk trenger å være ekskluderende. Men problemet med uttalelser fra høyrepopulistiske politikere som Ytterhorn er at de er ment for å ekskludere folk fra det norske felleskapet og frata dem deres norske identitet og deltakelse i samfunnet.  Særlig mener jeg at det er alvorlig når det kommer fra politikere som har et særegent ansvar for å skape samhold i vårt samfunn.

Etnisitet er et omdiskutert begrep, med flere ulike fortolkninger. Innenfor samfunnsvitenskapelig forskning forstås ofte etnisitet som en sosial konstruksjon, som bygger på subjektive opplevelser av tilhørighet, slektskap og solidaritet. Det betyr at norskhet ikke er noe gitt, men det er vi som samfunn som skaper det.  I samfunnsdebatten benyttes imidlertid også begreper som «etnisk norsk» for å beskrive tilknytning til en religion, språk, tradisjoner, i tillegg til nedarvede egenskaper og fysiske kjennetegn, som for eksempel hudfarge. En slik forståelse av etnisitet har tett relasjon til «rasetenkning», og er ofte negativt ladet og koblet til stereotypier. Ytterhorn kan nok plasseres i den siste gruppen, siden hun virker å være opptatt av det «kroniske/langvarige». Hun anerkjenner ikke Kamzy som norsk, fordi hun ikke er født i Norge eller har vært lenge nok her. På grunn av dette mener Ytterhorn også at Kamzy ikke er godt skikket til å sitte i 17. mai komiteen. Spørsmålet er da hva en person med bakgrunnen til Kamzy er skikket til i Norge?

Jeg er enig med Kamzy som sier til VG at «dette handler egentlig om noe større enn henne. Det viktigste er at mange barn og unge blir utsatt for rasisme hver dag». Slik bruk av språket som søker ekskludering av minoriteter er ikke noe nytt, men fremkommer dessverre ganske ofte blant høyrepopulistiske politikere i Norge, Europa og USA, og er normalt å finne blant høyreekstreme grupperinger.  

I mange tilfeller er slike ytringer mye mer subtile og vanskelige å få tak i. For eksempel reagerte Hadia Tajik på daværende integreringsminister Sylvi Listhaug i fjor etter at Listhaug beskrevet henne som «et godt eksempel på hvor mye man kan oppnå i det norske samfunnet om man integrerer seg godt.». Tajik ble provosert og påpekte at både hun selv og Listhaug kommer fra Vestlandet, og at hun er godt integrert på Østlandet. Hva ligger til grunn for hennes svar? Det ligger i bruken av begrepet «integrering». Det å hevde at noen er godt integrert er ikke i seg selv negativt, men når Listhaug bruker dette ordet for å referere til en person som har levd hele sitt liv i Norge og ser på seg selv først og fremst som norsk, kan det bli forstått som at hun forsøker å ta fra Tajik hennes norske identitet, og definere henne som «innvandrer». Slik opplever Tajik å bli plassert utenfor felleskapet hun selv mener å høre til.

Mitt poeng er at det er viktig å være varsom og ta slik språkbruk på alvorlig. Retorikk er ikke bare ord. De kan bidra til å redusere mennesker med komplekse identiteter til en kategori som først og fremst er basert på det vi oppfatter som: mennesker som «kommer utenfra», som «ikke hører til» og som «ikke er som oss». På grunn av forskjellsbehandling og ekskluderende holdninger er det mange ungdommer som går og føler at de ikke er en ressurs for Norge. Iman Meskini som spilte Sana i TV-serien Skam fortalte følgende til Aftenposten for noen uker siden: «Jeg har aldri følt meg mer inkludert i Norge enn da jeg var i militæret. Så fort du har på deg uniformen, så er du i tjeneste for landet ditt og pr. definisjon norsk. Først da hun la seg i leiren om kvelden, slo det virkelig inn hvor mye hun hadde savnet å bli behandlet likt med alle andre».

Dermed synes jeg at Inger-Marie Ytterhorn ikke bare står for «dårlig språkføring». Hennes ytring bør utnyttes for å sette fokus på de mange ungdommer som opplever hets og blir ekskludert på bakgrunn av etnisitet.


Nyemeninger meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!