Norge har overproduksjon av kraft. I gjennomsnitt dei siste sju åra har vi hatt ein årleg overproduksjon på 12,5 TWh. Overproduksjonen blir sendt til utlandet og er såleis med på å redusere bruk av kolkraft i Europa. Oversikten nedanfor viser forholdet mellom årsproduksjonen og kraftforbruket her til lands, samt eksporten av kraft sidan 2011:
Årsproduksjon Forbruk Eksport
2011 125 TWh 121,8 TWh 3,2 TWh
2012 146,4 128,8 17,6
2013 134,0 129,0 5,0
2014 142,0 126,4 15.6
2015 144,5 129,9 14,6
2016 148,8 132.3 16,5
2017 148,2 132,9 15,3
Det store straumleverandørselskapet Hafslund Strøm, med sine over ein million kundar, forklarer i ein nota til sine kundar i august årsaka til den høge straumprisen. Der seier dei at «været styrer mye av strømprisen» at «vannstanden i vannmagasinene her i landet blir stadig lavere, og flere kraftprodusenter har nå redusert eller stanset produksjonen av strøm i en rekke vannkraftverk på grunn av langvarig tørke. Dette gjør at strømprisen fortsetter å stige kraftig på strømbørsen, hvor vi kjøper inn strømmen din» og «strømprisen fastsettes nemlig daglig av den nordiske kraftbørsen Nord Pool.»
Her blir selskapets million kundar feilorientert. Kraftbørsen Nord Pool vart i 2008 og 2010 seld for 2,4 milliardar kroner til Amerikas største aksjeselskap. Nord Pool ASA heiter no Nasdaq OMX, New York.
Så fortel Hafslund Strøm at kablane frå kraftverka stoppar ikkje ved landegrensene. Vi er blant anna kobla til Sverige og Danmark og derifrå til resten av kontinentet. Det er utslagsgivande for kor mykje du og eg betalar for straumen vi brukar, står det i notatet.
I media blir det stadig hevda at det er sommarmånadene no med lite nedbør som er årsaka til den høge straumprisen. Det stemmer ikkje. Her er tala for produksjon og forbruk per månad hittil i år:
Månad Produksjon Forbruk
Januar 14,97 TWh 13,55 TWh
Februar 14,25 12,46
Mars 13,48 13,25
April 10,04 10,47
Mai 9,76 8,78
Juni 9,17 8,08
Juli 8,90 7,74
Den varme og turre sommaren vi har hatt no gav i andre kvartal 40 prosent mindre tilsig til norske kraftverk. Likevel hadde vi overproduksjon av kraft. Vår kraftproduksjon er planlagt å dekke behovet til vårt land som ligg langt mot nord med dei kalde vintrane. Derfor har vi tatt kostnaden med stor magasinkapasitet. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, og 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar. Den regulerte vasskrafta kan ved hjelp av magasina produsere kraft sjølv i periodar med lite nedbør og lågt tilsig.
Det mest alvorlege med vår kraftsituasjon er salet av Nord Pool. Statnett har forklara salet av kraftbørsen Nord Pool slik:
- Det vi selde til Nasdaq OMX var og er den finansielle kraftbørsen – altså den børsen der kraftderivater vart omsett. Det vil seie ulike finansielle kraftkontrakter, blant anna brukt til prissikring.-
Derivater betyr verdipapir, og blir brukt ved aksjehandel, valutahandel, kraftmekling og råvarehandel. Enkelt sagt kan derivater dreie seg om spekulasjon for å tene pengar utan å utføra noko positivt.
Nasdaq OMX har ei leiande rolle i Europa (etter opplysning i høve utlysing av stilling)
I eit program i Dagsnytt 18 den 24. januar 2018 – om ACER – sa olje- og energiministeren at å melde Norge inn i EUs energiunion via ACER, betyr å samordne den nordiske kraftmarknaden med EU.
Ser ein i samanheng salet av Nord Pool, den rolle Nasdaq OMX har, og innmelding av ACER i EUs energiunion – er det klarlagt ved dokumentasjon at vi har overlatt forvaltninga, herunder prisfastsettinga på straum, til utlandet og byråkratiet. Det finurlege og alvorlege er at utlandet no forvaltar krafta vår utan å vera eigar. Så ille kan det altså gå når Stortinget gir frå seg styringa.
Våre kraftverk er nedbetalt av abonnentane her i landet, og produksjonskostnaden er stabil, om lag 10 øre kilowatt-timen. Straumprisen er no nær 700 prosent over produksjonskostnaden. Kurtiseringa med EU er kostbar! Det er dessverre ingen politiske parti som har vist teikn til å ta opp denne saka, endå den vel er blant dei største og viktigaste sakene i dag.