Whataboutism. Kjenner du ordet? Du er oppgitt over en handling, eller mangel på handling, og så får du høre: «Jammen, hva med . . .?»
Latterliggjøring er whataboutismens tvilling. Wikipedia forklarer ordet slik: «Whataboutism er en samtale- og propagandateknikk som har til hensikt å diskreditere en motstanders påstand ved å rette en anklage tilbake om hykleri, uten direkte å motbevise eller avkrefte deres argument.» Ett eksempel fra Sylvi Listhaugs Facebookside: «Feministeliten overser innvandrerkvinnene og retter all sin oppmerksomhet mot gods, gull og pensjonspoeng.» (Dagsavisen 18. juli 2017)
Herved flyttes oppmerksomheten effektivt til det vedkommende selv er opptatt av. Evnen til å lytte og ta inn andres synspunkter har en tendens til å glimre med sitt fravær. Som retorisk virkemiddel er whatabotism ofte svært effektivt fordi motparten blir nødt til å forsvare seg, og således kan det opprinnelige spørsmålet avledes. Christian Tybring-Gjedde forsøkte seg på denne teknikken da han i sitt forsvar for Carl I. Hagens kandidatur til Nobelkomiteen pekte på svakheter hos andre komitemedlemmer. Den samme Hagen har nå gått ut og forsvart Giskes oppførsel overfor Line Oma. Som 23 år gammel praktikant ved den norske ambassaden i India i 2010, møtte hun den da 43 år gamle næringsminister Trond Giske. Ifølge Oma presset Giske henne opp mot veggen og stakk tunga ned i halsen hennes, mot hennes vilje. Hagens kommentar er, ifølge Dagbladet 09.01.2018: «Det som før var normalt, er nå urimelig.»
Ja, dette var da normalt før? Og så kan vi spille videre i whataboutismens navn: Hva med han stakkaren som trodde at dette var helt greit? Og gjør det noe å få tredd ei tunge ned i halsen når andre jenter har fått kuttet av seg deler av kjønnsorganet? Ja, er svaret. JA! Vi skal ikke tåle overgrep fordi andre typer overgrep er verre. Og med #metoo har styggedommen endelig kommet opp i lyset. Millioner av kvinner har tatt til gatene. Jordskjelv har startet i arbeidslivet, i politiske partier, i ulike organisasjoner. Og vi skal love alle Carl I. Hagen´er at det som før tydeligvis var normalt for dem, hverken var eller er normalt for oss kvinner.
Året 2017 satte vi hatten på plass, eller, mer korrekt, den rosa lua med katteører, kalt pussyhat. Den nyinnsatte amerikanske presidenten som anbefalte mannfolk «grab them by the pussy», fikk svar som han nok ikke hadde regnet med. 21. januar, dagen etter presidentinnsettelsen, gikk tusenvis av kvinner i Women’s March i Washington D.C., mange iført den rosa lua. Så kom det oppfølgingsmarsjer i land etter land hvor mellom 3,5 og 5,5 millioner mennesker deltok. Den internasjonale ordboka Merriam-Webster kan fortelle oss at ordet «feminisme» var det mest søkte ordet i 2017.
Ett år har gått etter den nevnte presidentinnsettelsen. Og den 20. og 21. januar 2018 gikk det Women´s March i 57 land utenfor USA. I USA var det, foruten marsjen i Washington DC, også marsjer i flere hundre andre byer. Disse togene lar seg ikke stoppe: «Look Back, March Forward!» Bli med! Snart går det også et lokalt tog. Dagen nærmer seg – 8. mars. La oss kjempe for at færrest mulig opplever det ei ung jente beskrev: «Din bortvendte rygg var svaret på alle mine tårer.»
Og så skal vi slå tilbake alle former for denne whataboutismen. Vi må kjempe på mange fronter, for noen forstår visst ikke at vi kvinner kan ha flere baller i lufta samtidig.
Slik skrev Håvard Rem for ett år siden:
«Så klart jeg er fly forbanna
Så klart jeg skal møte på torget
så kjønnsfascister i alle land
får høre protester fra Norge.
Så klart jeg blir mer i protestslag
når en drittsekk slarver om fitte
enn når seks tusen britiske jenter
årlig får lemlestet skrittet.
Så klart jeg blir mer forbanna
av forslag om nikabforbud
enn av mobben som steiner en kvinne
de hevder har hånet en gud.
Langt viktigere med protestog
mot feil retorikk og ord
enn mot en haug med æresdrap
på svenske jenter i fjor.
Så klart jeg blir mer forbanna
når en flokk går i samme genser
enn når tusen menn på et torg
gir faen i kvinners grenser.
Så klart jeg er fly forbanna
Så sint at jeg knapt er bevisst
at min iver er fiendedrevet
Så klart jeg er feminist.»
Og her er mitt svar.
Til Håvard Rem!
Så klart jeg er fly forbanna.
Så klart jeg vil vise min vrede
når mannssjåvinister latterliggjør
og slett ikke er til stede.
Så klart jeg blir mer forbanna
når mannfolk håner og spotter:
Sinte på gale måter er vi,
feministiske dotter.
Så klart jeg blir fly forbanna
på mannfolk som ekkelt tafser.
Trump eller Ali, samma det
når de sikler og grabber og jafser.
Så klart vi skal kjempe videre
hva Rem'er og tøy kan holde.
Og i farta framover roper vi høyt:
«Gå hjem og ta deg en bolle!