Det er umulig for en legmann som ikke kjenner alle sakens detaljer, å avgjøre om Eirik Jensen er skyldig etter anklagen i juridisk forstand. Men to spørsmål svever i lufta for meg:
1. På et tidspunkt ble Jensens overordnete kjent med at "noen" mistenkte ham for "urent trav" og at han - uaktsomt eller med forsett - støttet opp under betydelig import av narkotika. Hvorfor ble ikke da Jensen kalt inn til oppklaringsmøte? Hvorfor lot politiledelsen det bare skure? Var det fordi "noen" var ute etter å ta ham? Hvis så IKKE er tilfelle, står vi overfor et tilfelle av helt usedvanlig dårlig og konfliktsky ledelse. Det betyr at det må foretas en gjennomgripende opprydding i politiets ledelse.
2. I sin 4 timer lange rettsbelæring ga dommer Kristel Heyerdahl ingen føringer til juryen når det gjaldt skyldsspørsmålet. Hun sa at det var opp til juryen å avgjøre dette ut fra sin vurdering av indisiene (bevis finnes jo ikke). Hun sa også at "enten lyver Cappelen, eller så lyver Jensen", og det var åpenbart opp til juryen å avgjøre hvem den ville tro på. Når så juryen, etter 6 dages arbeid, faller ned på at den tror på Jensen, åpenbarer Heyerdahl at fagdommerne anser det utvilsomt at Jensen er skyldig og at det altså er Cappelen som snakker sant. Hvordan er det mulig å komme med noe slikt ETTER at rettsbelæringen er gjennomført uten føringer i skyldspørsmålet?
Borgarting lagmanssrett har med dette merkelige grepet brakt skam over norsk rettsvesen og gjort at mange mennesker føler sin alminnelige rettsfølelse utfordret. Mange vil nok da også anse overgangen til meddomsrett som et klart tilbakeskritt for rettssikkerheten i vårt land.
Jensen-saken skulle vært kvalt i starten av Jensens leder i politiet. Siden det ikke skjedde, kan Jensen meget vel ha operert i god tro og uforvarende ha tråkket over en linje som virkelighetsfjerne finjurister mener skal gi 21 års fengsel. Det har vært antydet at det ikke var plass til både Jensen og en navngitt kollega ved Oslo Politikammer, og at det er den egentlige årsaken til hele misèren. Hvis det er tilfelle, står vi overfor et av de virkelig store justismord i norsk rettshistorie.
Og så blir det tydeligere og tydeligere at for påtalemyndigheten er den tiltalte skyldig inntil uskyld er bevist. Stikk imot grunnleggende rettsprinsipper, som tydeligvis Borgarting lagmannsrett også har forlatt. Det ser ut til å trenges en utlufting i landets rettsapparat. Og den skjer ikke ved at det innføres stor meddomsrett i lagmannsretten. Det kan bare skje ved at våre jurister utdannes med større nærhet til det virkelige livet.