Kultur

Den farligste dagen i livet

Den farligste dagen i et barns liv er den dagen det blir født. Over én million barn dør hvert år innen de fyller 24 timer.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet sammen med Marit Heiberg, leder Den norske jordmorforening.

Tenk deg at vannet går, men at du ikke oppsøker klinikken fordi det koster penger du ikke har. Tenk deg at det ikke finnes en eneste helsearbeider eller jordmor der du bor. Tenk deg at du ligger der helt alene når du føder ditt første barn.

Situasjonen er heldigvis utenkelig i Norge. Dessverre er den ikke det for mange kvinner i utviklingsland. Barn og mødre dør fordi de ikke har tilgang på grunnleggende helsehjelp i de mest sårbare timene. Dette er dypt urettferdig og et klart brudd på FNs barnekonvensjon.

Fra 1990 til 2011 sank tallet på barn som dør før de fyller fem år fra 11,6 til 6,9 millioner. Denne positive utviklingen har Norge bidratt til gjennom satsing på vaksiner og innsats gjennom FNs kampanje for kvinners og barns helse. Vaksiner er bra og denne innsatsen må fortsette, men vaksiner forhindrer ikke at mor eller barn dør enten under eller rett etter fødselen. Vi mener det er på tide å sette fokus på nyfødthelse.

Årlig dør cirka tre millioner barn i løpet av de første 28 dagene av livet, og mer enn én million dør innen de første 24 timene. Det utgjør en stor andel av de barna som dør før de fyller fem år. I tillegg har vi årlig 2,6 millioner dødfødsler, og 287.000 kvinner dør i forbindelse med fødsel. Disse tallene kommer fram i en ny Redd Barna-rapport.

Skal vi hindre disse tragediene, må vi se en kraftig økning i jordmødre spesielt og helsearbeidere generelt. Livsviktige og ofte enkle tiltak som kan settes inn for å hindre de fleste av disse dødsfallene krever innsatsen til flere kvalifiserte, bedre utstyrte og anstendig lønnede helsearbeidere.

Den aller viktigste personen for effektiv omsorg og oppfølging under fødsel er jordmoren. Uten kvalifisert fødselshjelp kan tilstander som ellers enkelt kan behandles, få dødelig utgang. Verden mangler 350.000 jordmødre, og mer enn fire millioner helsearbeidere totalt.

Ingen mødre skal behøve å risikere sitt eget eller barnets liv ved å føde uten kvalifisert fødselshjelp. Men realiteten er at hvert år føder 48 millioner kvinner uten kvalifisert fødselshjelp. To millioner føder helt alene. Det har vært satset altfor lite på nyfødthelse og tilgang til integrerte mor/barn-tjenester. En innsats her kan skape ringvirkninger ved å redde flere nyfødte og mødre, redusere antall dødfødsler og styrker helsesystemene.

Høye egenandeler på helsetjenester hindrer de fattigste i å oppsøke hjelp. Ifølge Verdens Helseorganisasjon driver dette 100 millioner mennesker ut i fattigdom årlig. Det er uakseptabelt at de fattigste kvinnene og barna i verden skal betale for grunnleggende helsetjenester.

Det positive arbeidet Norge gjør gjennom skatt for utvikling kan kombineres med politisk dialog om helse for alle og støtte til reformer som sikrer gratis helsetjenester for mor og barn. Den norske helsesystemmodellen og reformene Sierra Leone innførte i 2010 er gode eksempler på hvordan man kan sikre lik og rettferdig tilgang til helsetjenester.

Utviklingsland må selv investere mer i helse, men det er også et stort behov for bistand som gis på en måte som sikrer langsiktig styrking av helsesystemer og tilbyr gratis mor/barn-tjenester. Mange utviklingsland har planer, men mangler midler til gjennomføring.

Vi oppfordrer politikerne til å følge opp de tydelige anbefalingene et samlet Stortinget har gitt om at Norge skal ha en «sterkere satsing på oppbygging av helsetjenester for gravide, fødende og nyfødte» og «gi høy prioritet til investeringer i nasjonale planer som kan sikre tilgang til helsearbeidere og et helsevesen for alle».

FN har slått fast at i 2035 kan vi leve i en verden hvor ingen barn dør av årsaker som kan forhindres. Vi vet hva som skal til. Det står på politisk vilje blant verdens ledere. Redd Barna lanserer i dag kampanjen «9 måneder igjen», for å engasjere nordmenn i kampen mot barnedødelighet og bidra til å sikre en nødvendig prioritering av nyfødthelse og flere helsearbeidere.

Gjennom en videreføring og styrking av Norges innsats kan vi sikre en revolusjon innen barne- og mødrehelse i vår generasjon. Bli med!

Mer fra: Kultur