I et Facebookinnlegg slo stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Jon Helgheim fast at kvinners biologi gjør at vi velger å jobbe mindre enn menn: «Dette viser jo at kjønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst. Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn. Det kan ikke være stort annet enn kvinners frie valg som forklarer de største forskjeller i arbeidslivet. La oss derfor kutte ut alt tøyset og ønske kvinner velkommen til å jobbe mer, sjefe mer og tjene mer, dersom de ønsker det.» Og han presiserer sitt syn på likestilling i Dagsavisen Fremtiden 25. mai, etter å ha innrømmet at kvinner og menn, historisk sett, ikke har hatt like rettigheter og muligheter: «Men det har gått for langt når man mener at biologiske forskjeller ikke eksisterer.»
Jo da, Helgheim, uten biologiske forskjeller ville menneskeheten dø ut. Vi vet faktisk det, også vi som fremdeles kjemper for likestilling. Men arbeidsvilje og dyktighet sitter, pussig nok, ikke i underlivet. Og, som Barne- og likestillingsminister Linda H. Helleland (H) uttaler i nevnte innlegg: «Jeg håper han er opptatt av at flest mulig er i jobb og skaper verdier. For hadde vi fulgt Helgheims teori, så hadde Norge gått glipp av 3.300 milliarder kroner. Det er det kvinners inntog i arbeidsmarkedet fra 1972 og 40 år fram bidro til.» Og Anniken Huitfeldt, leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk, sier dette i Dagsavisen Fremtidens innlegg: «Helgheims argumenter minner om dem som ble brukt mot kvinnelig stemmerett for hundre år siden.» Jeg utdyper ytterligere ved å referere til en kontrakt for kvinnelige lærere fra 1923. Kvinner hadde da hatt stemmerett i 10 år. I denne kontrakten, gjengitt i forbindelse med 100 års jubileet for kvinners stemmerett, står å lese hva lærerinnene forpliktet seg til: «Å ikke gifte seg. Å ikke ha samkvem med menn. Å være hjemme mellom 8 om kvelden og 6 om morgenen. Å ikke oppholde seg i isbutikken i sentrum. Å ikke forlate byen på noe tidspunkt uten tillatelse. Å ikke nyte sigaretter. Å ikke drikke øl, vin eller whisky. Å ikke kjøre i vogn eller automobil med noen annen mann enn sin bror eller sin far. Å ikke kle seg i sterke farger. Å ikke farge håret. Å ikke bære klær som ender mer enn fem centimeter over anklene. Å bære minst to underskjørt. Å ikke bruke ansiktspudder, øyenskygge eller leppestift.»
Nei, dette er altså ikke regler for kvinner i Saudi-Arabia. Det er Norge for knapt 100 år siden. Og isbutikken var full av varmblodige menn? Uff og uff! De biologiske forskjellene var selvfølgelig datidens argument for nødvendigheten av disse reglene. Så – det skulle vel ikke være slik at samfunnet faktisk må gjøre viktige grep for å oppnå nødvendige endringer? Hva med arbeidet for å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn ut i arbeidslivet? De som måtte vegre seg, har herved fått en sterk støttespiller i innvandringspolitisk talsmann for FrP.
Andre i FrP har støttet såkalt juridisk abort, det vil si at en mann skal ha rett til å fraskrive seg et farskap dersom kvinnen har blitt gravid uten hans samtykke. Men, som professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Aslak Syse, uttalte til Nettavisen 5. juni 2017: «Sæden som avgis under et samleie er mannens godkjennelse av at graviditet kan forekomme.» Sånn er det med den biologien!
Og så har tv2.no følgende oppslag 12. februar 2018: «Et flertall i FrPs fylkeslag i Aust-Agder mener at kvinner bør betale for abort selv. «Det handler om å ta konsekvensene av handlinger en gjør, og man vet hva konsekvensene av ubeskyttet samleie er,» sier Silje Flaten Haugeli i Aust-Agder FrP.» Så altså, stemmer i FrP går inn for selvbetalt abort, men det gjelder kun kvinner. Uff og uff, den biologien! Og jeg som trodde at man måtte være to for å lage barn.
Så har vi Reidar Holtets innlegg i Drammens Tidende 28. mai 2018. Han er i harnisk over at helsesøster Kristin Sundet påpeker for russen i et innlegg i DT 20. mai 2018 hvor viktig bruk av kondom er. Og i humoristisk form har helsesøsteren skrevet: «I år kan jeg glede dere med at årets eksamensoppgave i norsk allerede er frigitt. Den består utrolig nok av bare en oppgave: Redegjør for fordelene ved å bruke kondom.» Da tente Reidar Holtet på alle plugger og uttalte: «Gjelder ikke det sjette bud i dagens skole- og helsetjeneste? Hva med dem som vil klandre seg selv for å ha sviktet sin fremtidige ektefelle etter å ha fulgt rådet fra helsesøster? Har hun noe å si til disse, eller er de uten interesse for henne?» Man kan altså, ifølge Holtet, bryte det sjette bud: «Du skal ikke bryte ekteskapet» når man ikke er i et ekteskap. Huff og huff, her er man visselig i biologiens vold! Svovelpredikant Ole Hallesby fra 1950-tallet ville ha jublet. Ja, ja, «he is dead, but he won’t lie down.»
Så vet vi at av og til må faktisk biologien vike. Barn blir tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Barnevernssaker er brennbart stoff. Man tukler visst med den hellige, biologiske tilknytningen, den som vi vet ikke alltid er det beste for barnet. Nå skal Drammen kommune, som en av tre kommuner, sørge for at søsken kommer i samme fosterhjem i prosjektet «Under samme tak». (Drammens Tidende 30. januar 2018) Godt! Bak en omsorgsovertakelse ligger vonde historier, og alltid må barnas beste være utslagsgivende.
Biologi, anatomi. Dette skal læres. Men enkelte voksne må da ha sovet i timen. Jeg husker mine egne barneskoleelevers glødende interesse ved innføringen i anatomiens mysterier. Et plastikkmenneske tronet i all sin velde på kateteret. Vi plukket ut indre organer, lærte navn, satte organene på plass igjen. Elevene lærte også om eggcelle, sædcelle og livmor. Om fostervann og fødsel. Etter dager med intens læring var tida inne for en liten repetisjon. Det hadde blitt mange nye ord å forholde seg til. Og kunnskapen satt.
Meget fornøyd med egen undervisning avslutter jeg med et siste kontrollspørsmål: «Hva heter det stedet hvor fosteret ligger i ni måneder?». Ivrige hender i været. Lise får ordet: «Det heter, det heter ... fosterhjem!»