Ryktene sier at Høyre klarte å koordinere en kampanje under siste valg slik at lille Venstre så vidt klarte å komme over sperregrensen og dermed få ekstra mandater. Det hadde også foregått en svertekampanje mot Jonas Gahr Støre som svekket støtten til Ap. De konservative partiene fikk bare 48,8% av stemmene til Norges befolkning, men flest mandater og dermed kunne danne en regjering.
I ettertid kan valget minne litt om hvordan Donald Trump vant valget i USA og hvordan kaoset Brexit startet, der rike og mektige folk hadde kjøpt tjenester som påvirket utfallet. Det er nesten sånn at man begynner å lure på om Cambridge Analytica også spille en rolle i det norske valget. For man kan spørre hvordan Høyre klarte å få oversikt over folks holdninger og lage en strategi for hvilke knapper de skulle trykke på.
I høst endret Høyre abortloven mot det store flertallets vilje, bare for å få med seg lille Krf slik at de fremdeles kunne befeste regjeringskvartalet. Det er heller ikke i den demokratiske ånd. Egentlig ganske kynisk. Og nylig avslørte Dagsavisen at det hemmelighetsfulle First House har nære bånd til regjeringen i forbindelse med Wara-saken. En sak som er så vill at det nesten ikke er til å tro.
Det utenkelige er blitt tenkelig i de politiske dramaene som utspiller seg både i Norge og utlandet. Og når de virkelige politiske tilstandene er så ville, er det fristende å legge to og to sammen og spekulere på om First House også hadde en finger med i saken da regjeringen lokket Krf med med abortsaken for å få deres støtte. First House har ikke akkurat en businessmodel som fremmer demokratiet. Eller om First House har brukt tjenester som Cambridge Analytica for å gi sine kunder en strategisk fordel.
Men tilbake til statsrådens anklage om anti-demokratisk og skummel retorikk. Det var nemlig språket i oppropet, som jeg undertegnet sammen med 24 andre, som fikk han til å skrive et innlegg i Aftenposten der han presenterte sin tekstanalyse.
Han fikk også støtte at Kristin Clemet fra Civita og Minerva. Ove Vanebo fra Frp gikk litt lenger og brukte oppropet til å angripe sine meningsmotstandere. Bidraget hans var å anklaget venstresiden for å ha en dobbel-standard, der han trakk frem et hypotetisk spørsmål om høyreekstreme tankegods ville blitt møtt med like stor forståelse som krav om å ta klimaendringene på alvor. De tankene han presterte minnet mest om manifestene til ABB og den australske terroristen. Alle disse motforestillingen er en avsporing og viser at flere ikke forstår hva klimaendringene egentlig handler om.
Når Høyre, Frp, Civita og Minerva snakker om demokrati bør man ikke glemme at de også ønsker mer privatisering. Men privatiseringen gjør også at politikerne ikke lenger lenger er ansvarlige for en rekke avgjørelser. Da er det hensyn til profitt som råder. Og ulike styrer og direktørene i ulike foretak bestemmer. Dermed blir ikke avgjørelser gjort gjennom noen demokratisk prosess. Noen eksempler på dette er 'Vy' og 'Equinor'.
Dessuten er politikken også styrt av økonomer, som heller ikke kan beskrives som demokratiske men er mer preget av teknokrati. Handlingsregelen ble riktignok innført av politikere, men man kunne også bruke samme argument for å innføre et vitenskapelig råd som forklarer vitenskapelige spørsmål til regjeringen. Og så har vi byråkrati som skaper regler som kan oppfattes som firkantet, lite rasjonelle og udemokratiske.
Høyresiden ønsker også tilsynelatende et Norge som går i en retning som ligner mer på USA og Storbritannia, der kaos råder og hvor folk blir mer og mer oppgitt. Der er det i større grad markedskreftene som styrer og de rike og mektige som har makten. Eksempler på dette er saker som mediene har avdekket, som at Aron Banks spilte en skjult folle for Brexit-utfallet og at Mercer familien hjalp Trump å vinne presidentvalget. Hvis næringsministeren ønsker seg i denne retning, er det kanskje han som er den mest anti-demokratiske. Og i såfall, for å låne Ove Vanebos ord, blir det han som har en dobbel-standard.
Jeg skrev under på oppropet for et folkelig opprør som skaper mer demokrati, ansvarliggjøring og for at regjeringen virkelig gjør noe med klimautslippene. Det er et eksistensielt spørsmål, en støtte til #klimastreiken, og en protest mot en regjering som bare prater og fortsetter som før. I tillegg til å øke utdelingen av olje- og gassfelter og
[ late som at det er et godt klimatiltak ]
.