Oprah Winfrey under Golden Globe-showet i California i helgen.

Oprah Winfrey under Golden Globe-showet i California i helgen.

Vis bildetekst
Foto: AFP/Frederic J. Brown/NTB scanpix

11-01-2018

Demente Donald?

Nå roper USA på Oprah Winfrey som ny president. Det er ikke bare Donald Trump som er sprø.

Det er bare holde seg så godt fast man kan, og håpe bråstoppen ikke dreper oss alle. Amerikansk politikk og offentlighet når stadig nye, absurde dybder. Det har vært et par uker in the fast lane.

Søndag var Donald Trumps nære rådgiver Stephen Miller gjest hos CNNs Jake Tapper for å forsvare sjefen sin mot anklagene som har kommet fram i den nye boka «Fire and Fury». Boka ble nylig hasteutgitt etter at Trumps advokater truet med å stoppe den, og har som alt annet Trump gjør, vunnet kampen om den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten. Reaksjonene fra Trump har selvsagt vært som en lærebokoppføring under tittelen selvoppfyllende profeti. Han har brølt ut i alle kanaler. Hans lakeier følger samme oppskrift.

Det er sjelden man ser åpen krangling og åpenbar løgn på nasjonal TV, men Stephen Miller satt en slags ny bunnotering da han skrøt uhemmet av Trump og kalte han et geni. Igjen og igjen. Programlederen måtte flere ganger be han roe seg og brøyt av intervjuet med å si at de «hadde kastet bort nok av våre seeres tid». Miller hadde bare én seer han var opptatt av, sjefen sin i Det hvite hus. Det var skamløs smisking. Miller oppførte seg som en nordkoreansk nyhetsoppleser.

La oss rykke tilbake til romjula, før boka kom ut. The New York Times brakte da et intervju med presidenten. Intervjuet var tilfeldig og improvisert gjort på presidentens golfklubb, men med en selvtillit som Trumps, kan man snakke om alt. Uten forberedelser. Han er tross alt ekspert i det aller meste i egne øyne. «Ingen kan dette bedre enn meg», er jo en av Trumps standardreplikker. Journalisten fikk en halvtime. Som lesestoff å regne var det skremmende. Usammenhengende, autoritær og uinformert, som en oppsummerte. Feilene var så mange at kommentatorer hevdet at mannen enten lyver bevisst eller har mistet forstanden og lider av vrangforestillinger. Den anerkjente kommentatoren Ezra Klein satt ord på noe veldig mange frykter, nå på oppløpssiden til ettårsdagen for Trumps innsettelse, da han skrev: «USAs president er syk. Det er en ubehagelig ting å si, men det er en enda verre ting å ignorere».

Så fulgte presidentens morgentweetstorm første nyttårsdag der han blant 16 andre tweets med adresse hans egne og USAs fiender, skrøt av at hans atomknapp var større enn Nord-Koreas Kim Jong-uns. En tissekonkurranse, really? Skal man le eller gråte?

Deretter kom altså boka og alle intervjuene forfatter Michael Wolff har gjort med Trumps nærmeste medarbeidere gjennom de første månedene hans i Det hvite hus. Bildet som tegnes er det samme som er blitt rapportert om. Kan vi stole på Wolff? Det er sikkert detaljer som ikke er korrekte, adjektiver og spissformuleringer som er tabloide, men det store bildet Wolff tegner av en sykelig selvopptatt mann, et barn med dårlig impulskontroll, en ignorant som ikke leser, en uskikket president, er det liten grunn til å betvile riktigheten av. Det er helt i tråd med det meste annet som er rapportert. Bokas første bølge av karakteristikker og innsideblikk, på Trump, på førstedama, på familie og uvaner har fascinert oss på et kikkernivå, men boka har også satt ytterligere fart i spekulasjonene om Trumps mentale helse.

«Et portrett av et Det hvite hus i krise», har CNNs nye stjerne Brian Stelter kalt boka.

Politisk senioranalytiker for CNN Dave Gergen startet karrieren i Det hvite hus som sjef for taleskrivingen under president Nixon i 1973. Siden jobbet han for både Ronald Reagan, Gerald Ford og Bill Clinton. To av dem blant embetets mest skandaliserte. Gergen har sagt at Wolffs bok understreker spørsmålet om Trump er i stand til å utføre jobben som president. «Jeg mener vi trenger en seriøs, nasjonal debatt om dette», sier han, som har sett det meste.

Det er derfor ikke forunderlig at sosiale medier renner over av spekulasjoner om 71 år gamle Trump lider av demens. Alt fra presidentens tørste til manglende språklige kvalitet og variasjon tas til inntekt for dette. Den profilerte programlederen og republikaneren Joe Scarborough på MSNBC sa senest mandag at han hadde kilder tett på presidenten som mente han var syk, og at demenssykdommen som ligger i Trump familiegener, får ham til å repetere historier. Påstanden avvises av CIA-sjefen, som regelmessig har møter med presidenten.

Noen telefoner til fremstående norske demenseksperter tyder ikke på at Trump nærmer seg en diagnose. «Ikke demens, men det er tegn på alvorlige personlighetsforstyrrelser langt inn i psykiatrien», sier en. Det pekes på at Trumps personlighet og atferd virker å ha vært stabil gjennom hele livet hans, og at språket hans kort og godt er dårlig utviklet. «Han er utpreget narsissistisk. Alt dreier seg om, og har alltid gjort det, om han». Nei, Trump er bare Trump.

I morgen skal presidenten ha sin første legesjekk. Presidenten med et selvbilde som en krysning av Djengis Khan og Albert Einstein vil ikke stoppes av hvite frakker eller av en regjering med det 25. grunnlovstillegget i hånd. Kanskje må det en annen TV-stjerne, en annen milliardær til. Men hvis Oprah Winfrey blir demokratenes presidentkandidat i 2020, har Donald Trump virkelig vunnet. Da har han lyktes i sitt ønske om å dekonstruere Washington og det politiske systemet, rive ned det bestående og gi næring til en moderne virkelighet der ekspertise er diskvalifiserende. Winfrey er åpenbart et bedre emne, men vil ikke gjenopprette tiltroen til politikken. Hun vil være en bekreftelse på at verdens viktigste demokrati har blitt et sirkus.


nyemeninger Meninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!