Debatt

De unge chatter om selvmordstanker

Det er en generasjonskløft i kommunikasjonsformen vi velger når livet er vanskelig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mens vi voksne kvier oss for å skrive meldinger i frykt for misforståelser, er dette kommunikasjonsformen unge mennesker har som førsteprioritet- også når livet henger i en tynn tråd.

Hos Kirkens SOS besvarer vi årlig over 11.000 samtaler på chat. Og tallene er klare. Over halvparten er under 20 år, og svært få er over 40. I 47 % av samtalene som ble besvart fra Kirkens SOS i 2017, var temaet selvmord. Vi opplever at chat er en trygg og god måte for de unge å formidle sine innerste tanker og følelser på.

Samtalene vi har på chat er like nære, såre og fortrolige som vi opplever på telefon – ja til tider mer. Vi snakker med mange redde ungdommer som betror seg – de ønsker egentlig ikke å dø, men synes livet er for vanskelig å leve.

Det eksisterer mange lavterskeltilbud i Norge for unge – og det opprettes akutte hjelpelinjer som den døgnåpne vakttelefonen NRK fortalte om i Brønnøy kommune, som ble opprettet da tre ungdommer tok livet av seg i løpet av ett år. Vi voksne ønsker å være tilgjengelige for våre unge. Men da må vi så langt det lar seg gjøre, tilby en plattform på deres premisser. Vi velger dessverre ofte ut fra hva vi selv foretrekker og er kjent med. Terskelen som vi prøver å senke for å ta kontakt, blir allikevel ofte alt for høy.

Kirkens SOS erstatter ikke profesjonell helsehjelp eller foresatte. Men de som tar kontakt møter et medmenneske som er anonymt, og som ønsker å snakke med dem. Selv om vi er to fremmede opplever vi ofte at vi er de første som får høre de vanskelige historiene og de tunge tankene. Da hender det at den vonde boblen sprekker. Vårt møte kan gi en lettelse, som kan føre til at terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet synker.

«Har du noen i livet ditt som du kan snakke om dette med?», spør vi. «Jo, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det. Hvordan skal de forstå?», er det mange som svarer. Dette er unge gutter og jenter som har beskrevet nært og tydelig hva de strever med på chatten til oss. Vi ber dem innimellom skrive ut chatten og vise den til en voksen de har tillit til – eller skrive til noen de ønsker å betro seg til. Det viktigste er at de lærer å stole på sin egen kommunikasjonsform – og at vi voksne er klare til å møte dem på deres premisser.

Det er trist å møte unge mennesker som sliter i livet sitt. Kirkens SOS kan ikke alltid redde den unge på andre siden, uansett hvor mye vi vil – vi vet ikke hvem de er. Jeg kan lytte til hvorfor livet er så vanskelig akkurat nå, være nysgjerrig på den andres liv, anerkjenne utfordringene og være et medmenneske. I løpet av en chattesamtale kan vi merke hvordan skuldrene til den andre senkes, og selvmord ikke er eneste utvei. Dette er opplevelser som våre frivillige medarbeidere på Kirkens SOS får være med på. Det redder liv.

Trenger du noen å snakke med når livet utfordrer? Vi er her. Alltid.

Chat med oss på www.soschat.no eller ring 22 40 00 40

Mer fra: Debatt