«I dag opplever jeg at fagbevegelsen jeg er vokst opp med i Sauda, som gikk foran og viste solidaritet med de svakeste, gjør det helt motsatte: De streiker mot de svakeste».
Ordene kom fra sosialdemokraten og den dyktige lederen av Pøbel-prosjektet, Eddie Eidsvåg, den dagen fagbevegelsen streiket mot forslaget til ny arbeidsmiljølov.
Når jeg leser LO-ledelsens kronikk i Dagsavisen 5. mars om arbeidsmiljølovens innvirkning på likestilling, minnes jeg disse kloke ordene. LO fortsetter kampen for dem som er innenfor arbeidslivet på bekostning av dem som står utenfor. La oss aller først slå fast: Forslagene til moderate endringer i arbeidsmiljøloven rammer ikke kvinner negativt, tvert imot. Med mulighet for mer fleksible turnuser gir forslagene mer frihet til kvinnedominerte yrkesgrupper.
Dernest til bruken av begrepet likestilling. Likestilling handler om mer enn kjønn. Det handler om funksjonshemmedes rett til å delta, innvandreres rett til å bli vurdert etter kompetanse og ikke navn, for å nevne to eksempler. Forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser under strenge betingelser åpner arbeidslivet for dem som står utenfor. Det er et stort likestillingsprosjekt.
LO-lederen sa selv til NRK på Politisk Kvarter 21. januar: «Det er klart det er bedre med en midlertidig jobb enn ingen jobb». Her er Gerd Kristiansen ved kjernen av diskusjonen. Altfor mange opplever i dag store hindre på vei inn i arbeidslivet. Det kan handle om en funksjonshemning, et hull i CV-en, manglende formell kompetanse eller minoritetsbakgrunn. En midlertidig jobb kan bli veien inn for mange av dem som ikke har noen annen vei.
LO og fagbevegelsen har rett i at arbeidsmiljøloven handler om likestilling. Men arbeidsmiljøloven gir ikke mindre likestilling for kvinner, den gir mer likestilling for alle.