Jeg sitter med Bokmålsordboka foran meg. En stor mastodont fra 1986. Undertittel: «Definisjons- og rettskrivningsordbok». Under ordet parallell kommer en rekke ordkombinasjoner som «parallellisme, parallellkobling, parallellutgave». Men ikke parallellsamfunn.
Dette er tre små tiår tilbake i tid. Fantes det ikke parallellsamfunn i 1986? Og hva er nå egentlig et parallellsamfunn?
Definisjonen kan være noe uklar, men det handler om grupper av mennesker som lever etter egne normer og regler, ofte med utspring i religion eller etnisitet. Disse samfunnene kjennetegnes ofte av lukkede dører når utenverdenen banker på. Det hersker en sterk indre lojalitet. Hyyysj!
30 år, 1986, og ingen parallellsamfunn her i Norge? Å jo da, det vet vi så alt for godt i dag. Den såkalte Tysfjordsaken har nå kommet fram i media. Det viser seg at det er over 50 overgrepshistorier fra Tysfjord. Overgrepene skriver seg fra de siste 30 årene. De færreste av dem er anmeldt.
Så sprakk det. Ei ung jente stod fram og fortalte om overgrep i flere generasjoner. Senter mot incest og seksuelle overgrep har anmeldt den kristne menigheten Læstadiansk forsamling i Tysfjord for ikke å ha gjort nok for å forhindre overgrep. Hyyysj! hvisker vinden. Hyyysj!
Daniel Skjervik-Aasberg fra Ballangen, Tysfjords nabokommune, skrev i et innlegg i Aftenposten 31. juli om «parallellsamfunnene vi ikke snakker om.» Han forteller at han var selv en del av det lukkede, læstadianske miljøet: «Levemåten har klare likhetstegn med det vi vil kalle et parallelt samfunn. Hijaben er riktignok byttet ut med et tørkle. (...) Det er forbud mot alkohol, fest, musikk, dans, sminke, smykke og juletre. Det er forbud mot homofilt samliv, forhold utenfor ekteskapet og prevensjon. Kvinnesynet er utdatert og svært diskriminerende.»
Ser du, Fahad Qureshi, leder av Islam Net, her finner du kompiser! Du som har løst tafseproblemet. På Facebook skrev Qureshi følgende: «Allah instruerte oss med retningslinjer for hvordan samhandling med det motsatte kjønn skal foregå for over 1400 år siden. Velkommen etter, Gøteborg!» Full kjønnssegregering er tingen!
Er det rart det blir parallellsamfunn? Dette skal og må bekjempes. Det handler selvfølgelig ikke om sekularisme kontra religion. Det handler om respekt for de universelle menneskerettighetene. Og det handler om innsyn i de mørke kroker.
Frps stortingsrepresentant Mazyar Keshvari uttalte til Klassekampen 31. mars bekymring for at det vokser fram parallellsamfunn i flere norske byer, bl.a. i Drammen. Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Ap og tidligere ordfører i Drammen, er uenig. I Dagsavisen Fremtiden 1. april sier hun: «Jeg synes det er drøyt å si at det er parallellsamfunn i Drammen. Man kan ikke si det bare fordi folk hører hjemme i samme moské for eksempel.» Nei, det kan man ikke. Men vi må ikke lukke øynene og være naive. Drammens Tidende har i flere reportasjer satt søkelys på en av moskéene her i byen hvor barn overnatter opp til fem dager i uka. Flere rektorer har uttrykt sine bekymringer. (DT 14. juni). Talsmannen for Det Islamske Kultursenter i Norge, Arif Erkök, bekrefter i DT 15. juni at barn overnatter etter at de har hatt det han kaller ettermiddags-SFO hvor de får mat og leksehjelp og frivillig religionsundervisning.
Dette høres jo tilforlatelig ut. Men jeg er skeptisk. Like skeptisk som jeg er til at andre religioner skulle begynne med egne ettermiddags-SFOer. Isolering, «vi» og «dem» - samfunn, har godt jordsmonn i slike lukkede grupperinger, forbeholdt barn og ungdom innen samme religion. Hvorfor i all verden kan ikke lekser gjøres på leksegrupper som favner alle? Fellesskolen er den viktigste arena for integrering. Derfor er jeg også meget skeptisk til alle religiøse privatskoler.
Lukkede grupperinger? Politisk redaktør i DT, Karianne Braathen: «Vi har flere ganger spurt om å få møtes til intervju og besøke senteret, men vi har fått nei hver gang.» De lukkede dørers politikk i forbindelse med moskéovernatting ble også håndhevet så langt tilbake som i 2002. Hyyysj?
Styremedlemmer ved Det Islamske Kultursenter i Drammen spør i et avisinnlegg (2. juli) om DT bidrar til integrering. Her påstås det at avisen har servert sine lesere ensidig og uansvarlig journalistikk. De skriver endog at «journalister med sin agenda fordreier realitetene», og at avisen «nører opp under fremmedfrykt og annen intoleranse.» Når styret skriver at de bevisst ikke har ønsket å uttale seg i DT fordi avisen etter sigende har en «islamfiendtlig holdning», er det uforståelig. Da bør jo styret nettopp ønske dialog og mulighet til å imøtegå usannheter.
Karianne Braathen svarer styret at om man i frykt for å såre noen eller tråkke på religiøse tær ikke skulle drive journalistisk gravearbeid, ville det være segregerende og nedlatende. Ja, det vil endog være diskriminerende!
La oss forene oss i arbeidet med et «vi» - samfunn, åpne dører, dialog og respekt uten berøringsangst. Og la oss bare innrømme: Det finnes slående paralleller om vi drar til Spania. I Tønsbergs Blad forteller et ektepar: «Vi er norske og kommer alltid til å forbli det. Vi vikinger må jo holde sammen. ( ...) Vi er med nordmenn fordi vi finner trygghet i det.» På spørsmål om de har spanske venner, er svaret nei. «Jeg kunne selvfølgelig fått det, men når vi har det norske miljøet, trekker en seg som regel tilbake til dem man har en felles identitet med,» sa Ola Nordmann.
Så vet vi det!