Bertolt Brecht krever i et av sine mest kjente skrifter full ytringsfrihet, med ett unntak: Krigsforherligelse, fremstilling av krig som uunngåelig og fremme av hat mellom folkene bør ikke tillates. Skulle vi følge dette rådet, burde vi forby virksomheten til organisasjoner som Helsingforskomiteen. Disse bidrar aktivt til å fremme hat ikke bare mot politiske ledere, men også mot hele befolkningsgrupper, og til tider pisker de frem følelser som kan utløse krig.
Da opposisjonen i Ukraina, med vestlig støtte, gjorde opprør mot Viktor Janukovitsj og hans regime, opptrådte Helsingforskomiteen som den rene heiagjengen for dette opprøret. Da befolkningen i Øst-Ukraina, som svar på opprettelsen av et høyreorientert, russiskfiendtlig regime, gjorde opprør, fordømte Helsingforskomiteen dette som separatisme og russisk aggresjon. Ofrene for Janukovitsj’ spesialstyrker på Maidan i Kiev er organisasjoner som Helsingforskomiteen fulle av sympati for. De mange hundre ofrene for Kiev-regimets såkalte anti-terroroperasjon i Øst-Ukraina, som omfatter bombardement av tettsteder med bombekastere, artilleri og fly, har de ingen medfølelse med. De tier eller forsvarer til og med anti-terroroperasjonen som legitim bekjempelse av separatisme.
Dette er ikke bare dobbeltmoralsk og hyklersk. Det er farlig. Ved at overgrep mot en type mennesker, de som protesterer mot regimer Vesten ikke liker, fordømmes mens overgrep mot en annen type mennesker, de som oppfattes som en trussel mot vestlige interesser, forties eller forsvares, oppstår det en forestilling om at visse grupper av mennesker er mer verdt enn andre. Dermed brytes vår motstand mot krig mot ”undermenneskene” ned.
Etter at krisen i Ukraina brøt ut, har organisasjoner som Helsingforskomiteen ført den rene hatkampanjen mot Putin og hans regime. Nylig nådde denne kampanjen et foreløpig høydepunkt da Helsingforskomiteen gikk ut med en påstand om at Putin er en ny Milosevic. Man kan mene mye om Putin. Å sammenligne ham med Milosevic, altså med en person vanlige mennesker i Vesten, delvis som følge av en fordreid oppfatning om hva som skjedde på Balkan, oppfatter nærmest som en ny Hitler, er absurd.
Slike hatkampanjer er farlige. De pisker ikke bare opp hat mot statsledere, men også mot folkene disse lederne leder. Og et slikt hat kan komme ut av kontroll med de frykteligste konsekvenser, inkludert krig.
Vår tids krigshissere er ikke Ku-Klux-Klan-typer med tyrenakke. De er ansatte i såkalte menneskerettighetsorganisasjoner som, i intimt samvirke med massemedia, pisker opp hat mot gitte ledere, land og befolkningsgrupper.
Trykket i Nordlys 20. juni 2014.