De endret hip hop

Jeg husker godt den dagen jeg fortet meg fra skolen og raste ned til Imerslund i Arkaden. Målet var å kjøpe Beastie Boys’ «Licensed To Ill». Jeg var 14 år og disse tre gærne amerikanerne hadde en magisk tiltrekningskraft på en litt nysgjerrig Frogner-gutt. Trioen ville at vi skulle kjempe for retten til å feste, de helte øl over hverandre, hang store Mercedes-stjerner rundt halsen (ja da, jeg har selv rappet en eller to slike i min tid) og gjorde narr av foreldre. Det skulle ikke så mye mer til den gangen. Da Beastie Boys slo igjennom med «Fight For Your Right» i 1986 var de tre punkere som ved en tilfeldighet startet med rap. Debutalbumet «Licensed To Ill» (tittelen var opprinnelig «Don’t Be a Faggott» men distributør Columbia Records nektet), utgitt på etiketten Def Jam, var det første hip hop-albumet som toppet den amerikanske albumlista, noensinne. Foreldre over hele USA fordømte denne hvite trioen fra Brooklyn med sine kvinner i bur på scenen, enorme oppblåsbare peniser og generelt rølpete framtoning. Lite ante man da at Beastie Boys senere skulle kjempe for et fritt Tibet og sette kvinners rettigheter på dagsorden. Med tunge gitarriff og enorme trommer ropte MCA (Adam Yauch), Mike D og Ad-Rock seg gjennom låter som «Girls», «No Sleep Till Brooklyn» (et nikk til Motörheads «No Sleep ‘til Hammersmith») og «Slow And Low» og albumet solgte ni millioner i USA alene. Hele åtte år før Notorious B.I.G. platedebuterte og fem år før 2Pac ga ut musikk gjorde Beastie Boys hip hop til allemannseie og Def Jam til en maktfaktor. For uten Beastie Boys, hadde vi muligens ikke fått Def Jam-plater med alt fra Slayer og Public Enemy til Kanye West, Jay-Z og Rihanna. Produsent Rick Rubin satset på rockegitarer og humor for å selge skiver og hvem var det da bedre å stjele fra enn Black Sabbath og Led Zeppelin, som samples på «Licensed To Ill»-åpningssporet «Rhymin & Stealin»? Og stjele var noe Beastie Boys skulle fortsette med. Allerede på oppfølgeren «Pauls Boutique» hadde de brutt med Def Jam og produsentene Dust Brothers og Matt Dike gjorde som de ville og brukte det de kom over av lyder, riff og trommer fra alt og alle, med tillatelse. Siden skulle dette føre til lover om samples og godtgjørelse og dermed også endre hip hop for alltid. Eminem, Jay-Z, Justin Timberlake, Snoop og Q-Tip har alle uttrykt sin sorg og respekt for MCA. Selv Dalai Lama har uttrykt sorg og savn. Nas, som bidro på Beastie Boys’ siste album, sa det slik; «et av mine beste musikkminner var da jeg fikk jobbe med Beastie Boys». De senere årene er nok Beastie Boys mest kjent for hits som «Sabotage» og «Intergalactic», men det er «No Sleep Till Brooklyn» som vekker til live minnene hos meg. Beastie Boys ble innlemmet i Rock and roll Hall of Fame i april i år. Under seremonien var Adam Nathaniel Yauch for syk til selv å delta, men han fikk i det minste bekreftet at de tre kompisene fra Brooklyn ikke er glemt.