«Jens Stoltenberg og Gordon Brown går til kamp mot spekulanter og rovdyrkapitalister». Ordene sto på forsiden av Dagsavisen en tirsdag i 2008. En ukes tid tidligere, på denne dagen for ti år siden, hadde ansatte gått gråtende ut av lokalene til investeringsbanken Lehman Brothers på Wall Street. Etter lang tid med deregulering av finansbransjen kollapset banken med et brak.
Fallet ble symbol på en finanskrise som slo inn i verden med en brutal kraft, på den dypeste depresjonen siden tredvetallet. Nå kunne Dagsavisen fortelle at den norske og den britiske statsministeren ville «styre kapitalen». De ville «temme de globale finansrovdyrene». Intet mindre.
Les også: Slik ble Norge rikere av finanskrisen (DA+)
Noen uker senere varslet avisens forside om «Gylne tider». Eksdirektør og miljøforkjemper Øystein Dahle mente finanskrisen ga en gyllen mulighet til å berge miljøet og føre oss bort fra vekstkapitalisme. Forbruksforsker Erling Dokk Holm mente krisen kunne styrke samholdet blant folk, fordi den plasserte oss alle i samme båt. Ti år senere framstår denne optimismen som naiv. De politiske løftene om temming av finansrovdyr framstår som en vits. Men det sier noe om en tid da selv magasinet Newsweek solgte seg med en forside som sa at «We are all socialists now». Oh irony.
Vi var ikke alle i samme båt da bankene veltet og over åtte millioner mennesker mistet jobbene sine i USA alene. Livsgrunnlaget ble revet bort under beina på dem. Ni millioner amerikanere mistet hjemmene sine. Noen overga seg. Leverte inn nøklene. Andre ble kastet ut med makt. Folk var heller ikke i samme båt da økonomien skulle ut av depresjonen etter å ha blitt kjørt i grøfta av rovdyrene. Milliarder av statlige dollar ble satt inn for å redde vaklende banker. Det ble snakket om en «sosialisme for de rike». Kreditorene kunne gni seg i hendene, men noen måtte betale regningen da boblene brast.
Les også: – Kan bli like ille som finanskrisen (DA+)
Da han besøkte Oslo tidligere denne uka beskrev den nobelprisvinnende økonomen Joseph Stiglitz hvordan krisen har slått inn i livene til vanlige amerikanere. Lønningene til amerikansk middelklasse har stått på stedet hvil i 40 år. Folk med de laveste lønningene står på samme sted som for 60 år siden. Levealderen synker, spesielt for hvite ufaglærte menn. Færre eier sitt eget hus. Stiglitz har tidligere pekt på økende ulikhet og sinne i USA. Og hvordan det banet vei for en reaksjonær demagog av en president, en mann som selv har gjort seg rik på eiendom og kasinodrift. Vi er på ingen måte «all socialists now».
«Deler av dette er et legitimt sinne knyttet til krisen i 2008 og hvordan vi taklet den. Vi reddet bankene, vi reddet bankfolkene og vi reddet aksjonærene; Vi gjorde ikke mye for huseierne og arbeiderne som mistet jobbene sine», sa den amerikanske økonomen i et intervju nylig. Eller som det beskrives i en reportasje i dagens avis: Bankene ble aldri straffet for sine synder. Det fikk ingen konsekvenser for dem som satte sammen råtne boliglån og solgte dem som solide pakker. Vanlige arbeidsfolk tok regningen.
Krisen slo inn i hele verden. I Norge ble Terra-skandalen året før et varsel om kraften i sammenbruddet. Norske kommuner gikk på en enorm smell etter å ha investert innbyggernes velferd i råtne lån. Norge klarte seg likevel bedre gjennom krisen enn de fleste. Store deler av Europa ble rystet i grunnvollene. Millioner så jobber og hjem forsvinne. De sosiale kostnadene ble enorme i land som Spania, Irland og Hellas.
Les også: Han skulle bare få kloden på rett kjøl. Ikke alt gikk etter planen (DA+)
I Spania sto over 50 prosent av de unge uten jobb. I Hellas ble syke sendt hjem fra sykehus fordi de manglet medisiner. Fra Brussel og andre europeiske hovedsteder ble det stilt nådeløse krav om kutt. Mens arbeidsløsheten steg ble velferdsordninger demontert. Ulikheten økte. Det startet lenge før 2008, men det skjøt fart med krisen.
Det er ikke bare i USA reaksjonære krefter har vunnet fram. I Europa faller tradisjonelle sosialdemokratiske partier, mens høyrepopulistiske partier går fram. Svenske forskere har vist hvordan Sverigedemokraterna henter velgere blant dem som har tapt økonomisk de siste tolv årene. Folk som ble rammet av skatte- og velferdskutt under de borgerlige, og av sammenbruddet på Wall Street.
«Hvordan kunne det skje?» spør Aftonbladets Åsa Linderborg etter et valg preget av framgang for Sverigedemokraterna. Hun og legger til at det krever en stor dose selvkritikk for at ikke høyrepopulistenes forklaring, at alt handler om innvandring, skal få vinne fram. Sossarna er «medskyldige i at markedsliberalismen har fått ødelegge det som en gang var verdens mest likestilte og rettferdige land», slår hun fast og legger til at de verken har tilbakestilt problemene som oppsto etter finanskrisen eller har «løsninger på globaliseringens effekter».
«Gylne tider» skrev altså Dagsavisen på sin forside. For millioner av europeere er det snakk om alt annet enn gylne tider. Arbeidsløshet. Lave lønninger. Utrygge jobber. Det er blitt normalen i store deler av Europa.