Her er noe av det følgende:
"Det framgår av artikkel 6 og 7 samanhalde med artikkel 9 i konvensjonen at kvart einskilt partsland
pliktar å halde oppe levedyktige bestandar
av artar som er omfatta av konvensjonen og som naturleg førekjem innanfor landet sine grenser"
Før vi blar oss videre i meldingens konkretiseringer, passer det her å minne om at departementet i februar samme år, midt under innspurten med arbeidet, arrangerte et lukket møte med generalsekretær Galiano , hvor han nøye gikk inn på disse forholdene og presiserte at begrepet 'levedyktige bestander' ikke forekom i Bernkonvensjonen og at de enkelte land selv fastsatte sine bestandsmål.
Bastant og uten forbehold heter det videre i meldingen at artikkel 6
"legg m. a. ned forbod mot alle former for fangst og dreping av artar i Vedlegg II.
Så heter det riktignok lenger nede at det etter artikkel 9 kan gjøres unntak for fredningsbestemmelsene
"for å hindre alvorleg skade på avling, husdyr, skog, fiske vatn eller andre former for eigedom".
Her finner vi statsrådene Helgesen og Elvestuens ankerfeste for sine prosedyrer mot Stortinget 20 år senere:
"Men det er to klårt definerte og uifråvikelige føresetnader som må ligge til grunn for at unntak skal kunne gjerast. For det første er føresetnaden at det ikkje finst noka anna løysing, og for det andre at unntaket ikkje vil vera til skade for vedkomande bestand si evne til å overleve. ".
Og så kommer selve rosinen i pølsa:
"Ettersom partslanda pliktar å halde oppe bestandar av naturleg førekommande artar innabfor eigne grenser,
må 'bestand' i denne samanhengen tolkas som den bestand eller del av ein sams bestand som fins i det landet som set i verk unntaket."
Kan dette tolkes annerledes enn at det er konsekvensene for 'levedyktigheten' til de ulvene som oppholder seg i Norge som skal avgjøre om felling av ulv kan iverksettes?
Likevel presterer Regjeringsadvokaten den 16.02.2001 å hevde at norske myndigheter "
ALDRI har forutsatt at det skal være en egen ulvestamme i Norge, eller at Norge har forpliktet seg til dette etter Bernkonvensjonen."
Noe som Retten så i sin kjennelse - fordi de saksøkende organisasjoner ikke har innsigelser (!) - legger til grunn (uten å kontrollere kildehenvisningene) og helt tydelig konkretiserer i premissene for kjennelsen: Dette har 'myndighetene' sagt i St.meld. nr 35 s. 14 og 'lovgiver' i Innst. S. nr 301 s. 9.
Slik ble
mindretallets
innstilling og stemmegivning fra 1997 gjort til offisielt norsk standpunkt i 2001. Byråkratene hoppet nødtvungent over til motsatt standpunkt for å skaffe grunnlag for fellingen av 10 ulver i Stor-Elvdal. Men deretter kunne det meste fortsette som før.
At norske politikere , av hensyn til Stortingets, Regjeringens, Regjeringsadvokatens og Rettens verdighet ikke ønsker å snakke om dette, kan en kanskje forstå. Men hva er det som hindrer Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen, NRK og TV2 å nevne det?
Eller Ragnhild Sollund?