Debatt

Da livmoren havnet på forhandlingsbordet

I fjor markerte vi at kvinner i 40 år har hatt rett til selvbestemt abort i Norge. I 40 år har kvinner i Norge selv fått kunne bestemme over sin egen kropp. Nå står retten på spill. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er blitt et politisk forhandlingskort.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Som Norges største kvinneorganisasjon med over 41 000 medlemmer og en historie hvor kvinners rettigheter har vært vår grunnleggende kamp blir utfordret gang på gang. Det er skremmende at vi i verdens mest likestilte land så enkelt legger rettigheter kvinner har hatt i 40 år på bordet for å tekkes andre politiske partier. Hvor likestilte er vi egentlig?

I et innlegg i Dagsavisen 18/5-18 uttalte bistandsminister Nicolai Astrup følgende:

«Det er ingen tvil om at kvinners rettigheter er under press flere steder. Det gjelder særlig kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, der krefter vil reversere det vi har oppnådd de siste årene. Prioriteringene til USAs nye administrasjon har ikke gjort min bekymring mindre. Likestilling er helt sentralt for å oppnå FNs bærekraftsmål. Jenter og gutter, kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter. Det er grunnleggende for å skape gode, trygge samfunn. Når andre land blir tilbakeskuende, skal Norge holde fast på målet og styrke innsatsen. Kjernen i Norges internasjonale arbeid for likestilling er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt.»

Dessverre ser vi at Regjeringens innsats hjemme er tilbakeskuende, og ikke i tråd med å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Det er et tankekors at i debatten rundt en av de viktigste likestillingskampene, retten til å bestemme over egen kropp, kommer opp igjen i Norge i 2018. Alle spørsmål som er blitt sendt til likestillingsministeren har blitt henvist til helseministeren. Betyr det at regjeringen ikke ser på abortspørsmålet som et likestillingsspørsmål? Hvorfor går da likestillingsministeren i bresjen i det internasjonale arbeidet for bedre abortrettigheter i andre land? Hun fronter en internasjonal kamp for å gi kvinner tilgang til selvbestemt abort, hvor de involverte lover å ha tydelige stemmer i arbeidet for tilgang til abort. Og så tier hun på egen hjemmebane?

Abortloven ble vedtatt etter en hard og opprivende kamp. Da ble den vedtatt med en eneste stemmes overvekt i Stortinget. Etter det har loven fått bred oppslutning og samfunnet er i stor grad enig om retten til selvbestemt abort. Motstanderne har forsonet seg med loven, og erkjent at det er kvinnen som skal ta det endelige valget. Så hvorfor endre noe som fungerer?

Det er 40 år siden abortloven ble vedtatt. 40 år med likestilling, likeverd, og en verdifull tro på at kvinner selv må få fatte det endelig valget. Så står vi her.

N.K.S. oppfatter forslaget om en endring i abortlovens §2c som et angrep på kvinnens reproduktive helserettigheter. Vi frykter det vil uthule loven og åpne for større endringer på sikt. Som følge av den politiske situasjonen knyttet til KrF og regjeringsforhandlingene om abortlovgivningen slutter N.K.S. seg til demonstrasjonene over hele landet. Fordi vi har tillit til at kvinner selv kan ta det valget som er best for henne.

Mer fra: Debatt