Debatt

Da jeg løp for livet

«Det e’ han rævhålet i avisen», ropte en av karene. Så løp jeg for livet på grunn av noe jeg hadde skrevet.

Bilde 1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne uka har jeg vært i Bergen på styremøte i Norsk Redaktørforening og konferanse med kolleger fra hele landet. Noe av det vi har brukt mye tid på i det siste er netthets og hatefulle ytringer. Det har resultert i redaktørforeningens nye veileder, «Slik håndterer du nettdebatten», med ti gode råd til redaktører og journalister om hvordan vi praktisk, juridisk og etisk skal røkte kommentarfeltene. Det er dessverre ingen enkel jobb.

Da veilederen ble presentert, fikk vi høre noen historier fra bloggeren Martine Halvorsen. Her er en av de mange kommentarene hun har fått, som oftest kommer de fra godt voksne, sinte menn: «Damer som deg burde knebles, og puttes ned i en kjeller og voldtas. Om og om og om igjen.» Tidligere i år anmeldte Norges mest kjente blogger, Sophie Elise Isachsen, det hun karakteriserer som «konkrete trusler som oppfordret til vold, voldtekt og drap av meg, i tillegg til spredning av et privat bilde» fra medlemmer av «Mannegruppa Ottar» på Facebook. Saken ble til bloggerens fortvilelse henlagt av politiet.

Når ble det greit å true, hetse og sjikanere folk? Hva slags mennesker får seg til å si noe så fælt til andre? tenkte jeg mens jeg ruslet over idylliske Fisketorget etter styremøtet i redaktørforeningen. For snart 20 år siden beinfløy jeg over den samme brosteinen. Som noenlunde profilert kommentator i Bergensavisen (BA) hadde jeg vært ganske kritisk til tingenes tilstand i fotballklubben Brann. Da jeg passerte en av byens fotballpuber, med to poser fulle av dagligvarer i hendene, la jeg merke til at det sto en gjeng fulle, aggressive menn utenfor og røykte. De skulte stygt i min retning.

Et brøl identifiserte meg som «rævhålet i BA». Jeg skjønte at det var alvor, snudde meg ikke, men løp. Kunne høre pustende og pesende menn rett bak meg. Heldigvis var det bare et par hundre meter hjem. Jeg kom meg innenfor inngangsdøra som smekket i lås. Utenfor sto to andpustne skinheads og dundret på døra. Det ville vært en dårlig idé å slippe dem inn.

Den gang jeg ble kalt «rævhål» var det såpass uvanlig at jeg umiddelbart oppfattet situasjonen som farlig. 20 år senere er det blitt nesten vanlig at journalister, kommentatorer, bloggere og politikere trues og hetses med langt verre ord i kommentarfelt og på Facebook. Spesielt hardt går det ut over profilerte kvinner. Disse problemene kan vi ikke løpe fra, verken som samfunn eller aviser. Vi må møte dem med kløkt og folkeskikk, og kreve anstendigheten tilbake i hvordan vi omtaler hverandre. Forhåpentlig er veilederen en start. God fredag!

Mer fra: Debatt