Debatt

Cruisekontroll

Luften vi puster inn i verdensarvfjordene våre, er ofte så forurenset at den kan være helseskadelig. Nå varsles strengere miljøkrav til cruisetrafikken.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Et cruiseskip er som en flytende, norsk småby. Selv i ro ved kaia bruker det ofte like mye energi som 1.500–2.000 leiligheter. Derfor kan dieseltåken du puster inn i Flåm og Geiranger i sommermånedene, ofte være helseskadelig. Det slås fast i en ny kartleggingsrapport utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljøvern­departementet. I rapporten foreslås det derfor at det bør stilles strengere utslippskrav til cruiseskip og andre fartøy som besøker de tre norske ­fjordene på UNESCOs verdensarvliste. Med henholdsvis 184 og 161 anløp i fjor, er Geiranger og Aurland blant landets best besøkte cruisehavner.

Ifølge rapporten er de fleste cruiseskipene som besøker fjordene, mer enn 17 år gamle. De færreste har moderne renseteknologi som kan fjerne eller redusere den skadelige klimagassen nitrogenoksid (NOx). Det dannes også ofte skjemmende røykskyer. Dersom rapportens forslag blir vedtatt, må cruiseskipene gjøre noe med disse problemene for å få fortsette å seile i verdensarven (se faktaboks). Det bør de. Som miljøminister Vidar ­Helgesen poengterer, har Norge et internasjonalt ansvar for å forvalte våre verdens­­­arv­­­områder. Han proklamerer også at «verdensarvområdene skal ­utvikles som fyrtårn for den beste praksisen for kultur- og naturforvaltning». Men det er selvsagt ikke bare verdensarvfjordene som utsettes for problemene.

Også i Oslo, Stavanger og i en rekke andre havner merkes luftforurensingen fra cruiseskipene godt. Den åpenbare løsningen er å legge til rette for landstrøm. Problemet er at det er dyrt, fordi man må bygge omformerstasjoner som gjør den norske strømmen (med frekvens på 50 Hz) om til cruiseskipenes frekvens (60 Hz). Og de fleste skipene som kommer i dag, kan fortsatt ikke pålegges å benytte seg av landstrøm. Dilemmaet har gjort at cruiseindustrien har fått seile sin egen, møkkete sjø i årevis. Men ombygging vil tvinges fram snarlig. Ifølge et EU-direktiv fra 2014 er faktisk alle større havner i Europa pålagt å tilby skip landstrøm innen 2025. Det er allerede er påbudt for cruiseskip i Canada og flere stater i USA, ifølge Teknisk Ukeblad.

Cruisetrafikken, som regnes som ­verdens mest forurensende form for turisme, er i sterk vekst, og ifølge næringens prognoser vil den dobles de neste 25 årene. Den økte trafikken øker også konfliktnivået. Når opptil fire skip med 4.000–5.000 passasjerer ligger til kai samtidig, blir både lokale og turister fort overveldet. Derfor etterlyser stadig flere aktører i både reiselivsnæringen, og politikere og innbyggere i områder med stor cruisetrafikk, en nasjonal plan for cruiseturisme. Og den må komme raskt. Når Innovasjon Norge nå varsler at de vil vektlegge de mest lønnsomme og bærekraftige turistene, altså de landbaserte, er det også naturlig å legge opp til en sterkere styring av cruise­trafikken.

Men det skjer også spennende ting i bransjen. Hurtigruten satser offensivt på grønnere skipsfart og bygger nå om flere skip til landstrøm. Det får de nå benytte seg av både i Bergen og Trondheim, som i vinter fikk flere millioner fra Enova til å bygge ut landstrømanlegg. Hurtigruten blir også grønnere for å kunne ­konkurrere i framtida. Deres kontrakt på ­kyst­­s­trekningen Bergen–­Kirkenes utløper i årsskiftet 2019/2020. Nylig meldte Teknisk Ukeblad at skipsdesignselskapet LMG Marin i Bergen og ­gasselskapet Gasnor har lansert planer for et nytt «hurtigruteskip», som slipper ut inntil 60 prosent mindre CO2  enn Hurtig­rutens nye ekspedisjonsskip. De presser også på for å få lagt strengere miljøkrav inn i det nye anbudet, som skal legges ut i løpet av året. Color Line benytter seg allerede av landstrømanlegg både i Oslo og Kristiansand, noe som skal spare byene for CO2-utslipp tilsvarende 1.700 biler daglig. Og i verdensarvperlen Nærøy­fjorden cruiser vår første ­elektriske, stillegående fjord­sightseeingbåt. La oss heller fylle opp med slike. Vi kan faktisk ta et valg og bli verdens grønneste cruisereisemål.

Forslag til nye miljøtiltak

* Krav om at skip skal ha rensesystemer som reduserer utslipp av NOx
* Kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold
* Synlig utslipp av røyk fra skip skal oppfylle krav til gjennomsiktighet
* Rapporteringskrav for alle skip som går inn i verdensarvfjordene
* Redusere antall skipsanløp totalt eller per dag/uke
* Fastsette maksimal hastighet i definerte soner for å redusere drivstofforbruk og utslipp
* Forbud mot utslipp av scrubbervann, gråvann, urenset og renset kloakk.

Cruisefakta

* I fjor var det 1.809 cruiseanløp i cirka 40 havner i Norge.
* Antall cruisepassasjerer har økt fra litt over 100.000 til nær 700.000 de siste 20 årene (2016).
Kilde: Cruise Norway og Transportøkonomisk institutt

Mer fra: Debatt