Debatt

Coworking på norsk – mer enn fancy kontorhotell

Coworking er på frammarsj og stadig nye coworking-steder dukker opp i by og bygd, også i Norge. Etableringen av det nasjonale nettverket Coworking Norge, støttet av Kulturrådets seksjon for Kreativ næring, skal være en pådriver for at de bidrar til vekst og ny næring.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

For dette handler om mye mer enn høy hipsterfaktor med trendy innovasjonsspråk i fancy lokaler. Det handler først og fremst om klokt og organisk rekruttert fellesskap av folk og bedrifter som ønsker å dele og lære av hverandre. Enten de har mange tatoveringer og kreative luer eller dress.

Det handler om mellom 50 og 100 lokasjoner over hele Norge, hvor noen kaller seg coworkingsteder, andre huber og noen noe helt annet. Det er steder som Flow i Tromsø, Blender i Fredrikstad, CoWorx i Kristiansand, 657 Oslo og Beta i Vågå, for å nevne noen. Det handler om en ny måte å tenke arbeid på, som sikkert er fremmed for mange, og det handler om hvordan vi skaper det mest dynamiske handlingsrommet for de nye bedriftene og arbeidsplassene som Norge trenger i årene som kommer.

For skriften på veggen er klar: Med en eksplosiv vekst i antall gründere, frilansere, småbedrifter og fjernarbeidere i Norge og hele Den vestlige verden, vil behovet for steder hvor man kan jobbe sammen, dele og lære med all sannsynlighet vokse i årene som kommer. Coworking er nå en av de sterkeste og raskest voksende trendene internasjonalt. Det antas at innen 2020 vil 40 % av den globale arbeidsstyrken bestå av freelancere, selvstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak og fjernarbeidere. Eksempelvis driver kjeden WeWork 253 lokasjoner i 22 land og International Workplace Group (IWG) enda flere; 3300 steder i 1000 byer i 110 land. Mye tyder på at coworking er i ferd med å disrupte (dramatisk forandre) eiendomsbransjen (Kapital 5/2017).

Uansett hva man måtte mene om fenomenet er hypotesen at coworkingsteder i ulike fasonger fremover vil bli stadig viktigere bidrag for verdiskapingen, etablering av arbeidsplasser og steds -og attraksjonsutvikling. Og der det «skjer» noe, der skjer det også andre ting.

Når Blender Collective i Fredrikstad nå flytter fra Hydrogenfabrikken og restarter i et nytt hus midt i sentrum av byen, er det for å ta høyde for den veksten som garantert kommer. Og sammen med Fabrikken på Lillehammer drar vi nå i gang Coworking Norge, hvor vi ikke bare skal skru sammen en kompetent kunnskaps- og interesseorganisasjon for alle aktuelle co-workingmiljøer i Norge, men også koble riktige bedrifter og folk for felles verdiskaping.

«På kort sikt får du nye venner, på lang sikt får du penger i kassa»

Kunnskapsverket – nasjonalt senter for kulturelle næringer, har nylig oppsummert nasjonale og internasjonale studier av coworking-fenomenet i rapporten Coworking på norsk – fysisk miljø, fellesskap og tilrettelegging for samarbeid. I forskning gjort på feltet finner vi mange årsaker til at folk søker seg til slike miljøer, men noen går hyppigere igjen, som: bedre tilflyt av konkrete oppdrag, høyere sannsynlighet for økt inntjening, en sterk sammenheng mellom bruk av kulturell kompetanse og innovasjonsaktivitet i næringslivet som helhet, utvikling av kompetanse og egen forretningsmodell samt tilgang på nettverk. For noen er det viktigste det sosiale miljøet, inspirasjon og motivasjon til å gjøre en god jobb. Ofte henger dette sammen. Men samarbeid er ikke alltid quick fix - det krever tid, trening og tillit. Derfor er det mer og mer tydelig at sammensetningen av medlemmer er helt avgjørende for å skape gode miljøer. Konkret betyr det et mangfold av bransjer, alder, kjønn og bakgrunn samt en passe miks av bedrifter i ulike faser. Nøkkelen er nennsom balanse mellom top-down tilrettelegging og rom for å la medlemmenes prosesser og påfunn får blomstre. Tilrettelegging for samarbeid skjer ved at det sørges for at deltakerne blir kjent med hverandre og hverandres kompetanse gjennom ulike sosiale og faglige settinger. Fysisk utforming er av stor betydning for i hvilken grad samarbeid oppstår. De tilfeldige møtene som finner sted ved kaffemaskinen, på kjøkkenet, ved lunsjen, i sosiale soner er viktige. Sosiale soner og møterom er nødvendig, særlig der lokalet ellers er dominert av åpne landskap. Det finnes mange eksempler på synergi og samarbeidsprosjekt som har oppstått ved kaffemaskinen.

Folka først, stedet etterpå

I dette landskapet ønsker Coworking Norge å holde fast ved at coworking på norsk skal handle om mer enn kontorhotell. Ingen coworkingsteder er like, de vil alltid være preget av sine medlemmer, partnere og omgivelser. Ekte coworking, eller strategisk samlokalisering, har fokus på menneskene i fellesskapet i første omgang, og bygger stedet ut i fra deres behov – ikke omvendt. En strategisk coworkingplass opererer dessuten ikke adskilt fra sine omgivelser, men samarbeider med andre folk og bedrifter, private og offentlige utviklingsaktører og forsknings-, utdannings og innovasjonsmiljø i lokalsamfunnet og regionen rundt.

Det er derfor ikke utenkelig at det kommer en coworking nær deg!

Mer fra: Debatt