Cheney forsvarer tortur

NEW YORK (Dagsavisen): I løpet av sine åtte år som visepresident var Dick Cheney med på å starte to kriger, åpne den kontroversielle fangeleiren på Guantánamo, godkjenne torturlignende forhørsteknikker og forvandle USA fra en sterk økonomi og sunne budsjetter til en stat tynget av gjeld og budsjettunderskudd. Det siste året har Cheney, som var USAs mektige visepresident i årene 2001 til 2009, skrevet bok sammen med datteren Liz Cheney. Selvbiografien «I min tid» (In my time) er fullstendig blottet for anger, selvkritikk eller ubehagelige spørsmål.

Dick Cheney, som var en av Irak-krigens aller største tilhengere, er fortsatt overbevist om at det fantes en tydelig og farlig sammenheng mellom Saddam Hussein i Irak og Al-Qaida i Afghanistan. Det finnes ingen etterretningsrapporter eller troverdige beviser for den kontroversielle påstanden, men Cheney er sikker. «Det var en god avgjørelse», sier han om krigen i Irak. Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende at Cheney står på sitt. Men at han samtidig avviser at Irak-krigen ga USA et dårlig rykte verden over, viser en oppsiktsvekkende evne til å ignorere ubehagelige fakta.

I løpet av 576 sider forsvarer den mektige eks-visepresidenten omtrent alt han noensinne har gjort. Fangeleiren Guantánamo er nødvendig i krigen mot terror. Det samme er tortur. Dick Cheney er fortsatt en av USAs sterkeste forsvarere av det han kaller utvidede forhørsteknikker, men som de aller fleste, både Amnesty, president Barack Obama og republikanernes tidligere presidentkandidat John McCain, kaller tortur. På spørsmål om han vil anbefale fortsatt bruk av såkalt «waterboarding», en form for imiterte drukningsforsøk, er svaret et uomtvistelig ja. I et intervju om boka med NBC-journalist Matt Lauer, tar Cheney likevel et lite forbehold. Tortur er forbeholdt ikke-amerikanske statsborgere.

Selvbiografier fra en gang mektige statsledere er sjelden fulle av selvkritikk. Men selv tidligere president George W. Bush kunne fortelle om tilløp til kvaler når det kom til den katastrofale krigen i Irak. Det kan ikke Dick Cheney, som av mange blir sett på som hovedhauken i Det hvite hus i en periode da USA startet to omfattende kriger, i Afghanistan og Irak. Krigene var – og er – dyre, og administrasjonene hadde ingen god plan for hvordan krigene skulle bli finansiert. De enorme utgiftene Irak og Afghanistan brakte med seg var starten på de økonomiske problemene USA nå befinner seg i. Den problemstillingen nevner ikke visepresidenten med et ord.

Dick Cheneys bok bidrar med lite nytt i den amerikanske politiske debatten. Men hans ivrige forsvar for tortur, frisker opp minnene fra 2008 og hvorfor så mange gråt av glede da Barack Obama ble valgt. I en tid der selv Obamas støttespillere tviler på sin egen president, er det greit å bli minnet på noe av det som var. Det har vært change i Washington, tross alt.