«If you are luring me, I kill you for nothing». Du husker kanskje Lisbeth fra Sarpsborg i TV-serien Charterfeber? Damen som ville «pay for paraply» (parasol), og som på ingen måte lot seg pelle på nesa av diverse servicepersonale under sydenferien. Eller hva med Gunnar, som dro opp T-skjorta si, vrikket småsensuelt på hoftene mot en nokså uinteressert jente og serverte frasen «Are you ready for my spanish»? Mange har også ledd, rødmet og irritert seg over selve symbolet på Ola nordmann på sydenferie, Charter-Svein, som da han ble kastet ut av hotellet grunnet nattlig bråk, svarte med «You don’t like me?»
Serien kommer snart tilbake på TV-skjermen, men har du savnet å se norske turisters grenseløshet og arroganse i utlandet, har du nok fint klart deg med nyhetsbildet den siste tida. Det er godt sommerferien snart er over. For dette begynner å bli nokså flaut.
Ti unge nordmenn ble arrestert på Kos etter å ha brukt turen, som skulle sparke i gang hele året (!) de skal være russ, til å slåss og lage kvalm i gatene. I ettertid har også flere ungdommer blitt kastet ut av hotellene sine etter å ha forstyrret andre gjester. VG har møtt en av ungdomsgjengene på russetur på Kos. En ungdom de har snakket med innrømmer at det kanskje blir litt mye festing, men «vi har betalt for å kose oss på ferie», sier personen. Dessuten kjenner visst noen av ungdommene på en form for diskriminering: «Hoteller, for eksempel, behandler oss annerledes enn om vi var barnefamilier. Noen av oss har ikke fått rengjort rommene, for eksempel.» Glem all uroen ungdommene har skapt på feriestedet. Noen av dem har måttet rydde rommene selv.
Parallelt med rapportene om utagerende ungdommer har vi fått høre de mange klagene fra strandede turister på Rhodos. Både gjennom nyhetssendinger på TV, radio og en rekke saker i mediene før øvrig. Ordbruken og krisemaksimeringen har gått over alle støvleskaft. Det er helt legitimt å være sliten og oppgitt, men det er noe ganske usjarmerende med turister som sammenligner reisetrøbbel og manglende innlosjering på hotell med et opphold på asylmottak, slik en turist gjorde. På samme måte er det nokså ubehagelig når neste års russ later til å tro at de ikke må forholde seg til lov og orden på ferie.
Det skjer noe med oss nordmenn når ferien begynner. Hverdagens slit skal belønnes med uker gjerne i sydenvarmen, med minst mulig plager og mest mulig mat og drikke til en billig penge. Tankegangen får sitt utslag allerede i flyplasskøen. Nåde den som sniker foran. Og når flyet så vidt har landet er det om å gjøre å presse seg inn i midtgangen for å komme først ut til bagasjebåndet, for så å sikre seg raskest mulig transport til overnattingsstedet. Med et rungende «jeg har betalt for dette!» i hodet, armert med spisse albuer og manglende skamfølelse fortsetter feriebroiler-oppførselen videre til eventuelle hotellbuffeter eller jakten på solseng og parasoll.
Du har helt sikkert sett den ekstreme varianten av denne turisten. Han eller hun først i køen som snur hodet sitt og skuer på medturistene bak seg, med en stolt mine i ansiktet. «Bakerst i køen, ja. Det gjelder å være tidlig ute», tenker han eller hun kanskje, med nesa så høyt at du kan se neseborene vibrere av stolthet.
Det er når «meg først»-mentaliteten får muligheten til å dyrkes i fred, og får næring gjennom billig alkohol i store mengder, at chartermonsteret blir skapt. Omsorgen for egen feriekos resulterer i en flau egoisme. Den er ikke morsom, slik den vi kan humre av og distansere oss fra når vi ser sydenreality-TV.
Det kan umulig ha vært spesielt behagelig å måtte sove på en solseng, og å måtte vente i uvisse med småbarn på informasjon fra reiseselskapet, som jobbet på spreng med å sikre hoteller og mat til de godt over 1.000 ventende passasjerene på Rhodos. Men det er noe med ordbruken, og det er noe med krisemaksimeringen som gir en uggen følelse i magen. Asylmottak? Virkelig?
Vi hører nærmest daglig om mennesker som lever i virkelig usikkerhet, som flykter fra helt andre ting enn hverdagsmaset, og som er langt unna å få tilgang til gratis frokost, all inclusive-pass eller kompensasjon som plaster på såret for den tida de er strandet et sted de egentlig ikke ønsker å være. Opprørtheten over at forventningene til reiseoperatører og fasiliteter ikke innfrir virker å viske ut dette perspektivet. Alle andre perspektiver enn «dette er ferien min, og jeg har betalt», blir borte. Som om vi skal være fritatt uforutsette hendelser i det øyeblikket vi har landet utenfor Norge. Med denne tankegangen godt innarbeida er det ikke så rart at vi ser unge nordmenn slippe alle hemninger på russetur. At deres ferielykke er den viktigste, er en oppfatning de har fra et sted.
Heldigvis er det noen som pakker med seg litt vett i bagasjen. Flere ungdommer forlot Kos da de så hvordan russeturen utviklet seg. «Vaskedamene fortjener også en applaus. De har vasket toalett og dusjer siden klokken seks i morges», sa en av de strandede på Rhodos til NRK. Det var et etterlengtet perspektiv som vitner om at det finnes turister som kan se utover sin egen solbrente nesetipp.