Vis bildetekst
Foto: Mimsy Møller

03-02-2017

Byråkratiets arvesynd

For å høre til, må man være trygg på hvem man er.

NRK-programleder Leo Ajkic forklarte til VG nylig hvorfor han har engasjert seg i saken til Mahad Abib Mahamud, som har mistet statsborgerskapet sitt: «Det er jo én av de greiene som gjør at folk ikke føler seg norsk. At hvis du ikke er født i Norge, kan vi alltid granske deg og kaste deg ut igjen». Frykten deles av titusener.

«Integrering handler om å høre til» sa Erna Solberg fra talerstolen på regjeringens integreringskonferanse i oktober. Tilhørighet, norske verdier og det nye norske vi er noe man har debattert høyt og lavt i årevis. Men mens Erna og co. har stått på talerstoler og snakket om viktigheten av tilhørighet, har regjeringen fortsatt ikke tatt tak i den store passblemmen fra i sommer.

For det er fortsatt slik at 77.000 norske statsborgere født i 30 land i Afrika, Asia og Kosovo ikke er registrert med fødested i Folkeregisteret. Man kaller dette gruppe 2 land. Instruksen ble gitt av Politidirektoratet i mars 2015 og praksisen ble stoppet i juni etter at folk reagerte på at man fjernet fødestedet og hadde kun «ukjent».

Daværende justisminister Anundsen innrømmet at denne statusen i passet ville gi «en rekke uheldige og uoversiktlige konsekvenser». Men endringene regjeringen gjorde var slik: Utenlandsfødte adopterte får etterregistrert fødested, mens andre utenlandsfødte nordmenn får fødelandet registrert to ganger i passet.

Jeg er født i en by i Somalia 6.300 km i luftlinje fra Oslo. Navnet på den byen er fjernet fra passet mitt og nå står det bare Somalia både som fødested og fødeby. Det denne endringen gjør er at jeg sammen med mange andre nordmenn med innvandrerbakgrunn vil oppleve passproblemer i framtida. Man vet allerede at personer med fødeland oppført i passet to ganger har blitt utsatt for ekstra kontroll ved grensepasseringer i sommer. Dette har blitt bekreftet av organisasjoner som Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Anti-rasistisk senter

Den amerikanske ambassaden bekreftet for Klassekampen i høst at personer med fødeland angitt som fødested vil kunne bli nektet innreise til USA. Realiteten er at myndighetene har redusert verdien på passet og dermed for statsborgerskapet for mange titalls tusen norske borgere.

Da debatten om passkrøllet var oppe i sommer, avviste sjef for juridisk seksjon i Politidirektoratet Steinar Talgø at endringene kunne føre til problemer. «Jeg tror det største problemet i denne saken er det rent følelsesmessige», sa han. Ja, følelser er en del av det og det er viktig å ta hensyn til. Statsministeren poengterer stadig vekk viktigheten av å høre til. Men for å høre til, må man være trygg på hvem man er.

Hver uke benker det norske folk seg, meg selv inkludert, foran TV-en for å se NRK-serier som «Hvem tror du at du er» og «Anno», for å se menneskers historie om hvor vi kommer fra. Handler dette om å skape identitet og fellesskap? Ja. Disse seriene trekker mange seere fordi de også fungerer som en påminnelse om hvordan vårt sosiale samfunn har utviklet seg fra å være bygd på store og fastlåste klasseskiller til stadighet større grad av likhet og likestilling. Endringene i passet er et skritt tilbake. Fordi det definerer folk som gruppe. Og ikke individ.

For min del så er den byen jeg er født viktig. Ganske enkelt fordi det er der jeg ble født og tok mine første steg. Det er også stedet der en del av slekten min ligger begravd. Men for meg er ordlyden i passet en påminnelse om viktigheten av å bli behandlet som et individ, ikke som en del gruppe eller klan. Hvor jeg er født er ikke en del av min historie som jeg ønsker å sette strek over. Og jeg vil ikke at norske myndigheter skal gjøre det heller.

Et annet tema regjeringen har vært opptatt av i høst er arbeidet mot radikalisering. Mye krefter og mange penger er brukt på kampen mot radikalisering. Man har også gjentatt at integrering er en nøkkel i kampen mot radikalisering. Fellesnevneren for dem som søker mot ekstreme miljøer er at de ofte har kjent på et utenforskap og søker tilhørighet. Jeg mener at regjeringen spenner bein på seg selv og denne jobben når de innfører A- og B- borgere slik de har gjort i pass-saken. Det er en gavepakke til alle ekstreme grupper som lever av å fortelle minoritetsungdommer at de aldri vil bli akseptert i det norske samfunnet og at de ikke vil bli behandlet som andre norske borgere. At mangel på tilhørighet er en årsak til at ungdommer søker seg til ekstreme grupper, er et faktum som PST har gjentatt. Derfor er det rart Politidirektoratet med Talgø i spissen avfeier hvor viktig følelser er i pass-saken.

Pass-saken fra sommer får meg til å stille spørsmålet: Hvis man ikke har rett til å bli behandlet individuelt når det gjelder ens eget statsborgerskap, når har man da krav på individuell behandling? Jeg og mange andre betaler prisen for forvaltningens rot, for en slags arvesynd påført av forvaltningen som vi aldri vil bli kvitt. Det er skadelig for nettopp den tilhørigheten de sier de er så opptatt av.


nyemeninger

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!